Kevin Volans har vært Ultimas utenlandske hovedgjest i år, og har fått sine verker fremført i en rekke sammenhenger. søndag kan du høre hvordan det låter når den irsk-sørafrikanske komponisten og fire kolleger gir seg i kast med det mest norske av alle instrumenter: hardingfela. Konserten blir også å høre som åpningsverk under Osafestivalen på Voss. - Hardingfela er et nydelig instrument, men dette har på mange måter vist seg å bli en øvelse i mørke, sier Kevin Volans i dette intervjuet.
Av Andre W. Larsen
When it comes to composers, only a few today could be called true originals, and Kevin Volans is one of them. - The Times
Kevin Volans regnes i dag for å være en av sin generasjons fremste komponister. Hans meget brede produksjon har vært spilt over store deler av verden. Gjennom forelesninger og konserter blant annet med Ardittikvartetten, Forsvarets Stabsmusikk, Filharmoniens Kammersolister og SISU Slagverksensemble ønsker Ultima å gjøre hans livsverk bedre kjent for det norske publikum. Ultima og Osafestivalen gikk sammen om å utfordre ham, som en av fem komponister, til å skrive nye verk for hardingfele.
- Hardingfela er et nydelig instrument, men det viste seg å være svært vanskelig å skrive musikk for den. Jeg hørte det "live" første gang da jeg var i Oslo i august, og da oppdaget jeg hva som virkelig skilte den fra en fiolin. Å skrive for hardingfele uten å ha hørt instrumentet i virkeligheten har vært en øvelse i mørke. Jeg har forsøkt å skrive et stykke som passer instrumentet, men som ikke blir for fremmed for den originale stilen, forteller Kevin Volans.
Volans er født og oppvokst i Sør-Afrika, men er i dag irsk statsborger. Etter musikkutdannelse i Sør-Afrika bodde Volans i Tyskland fra 1973 til 1981 og studerte komposisjon med Karlheinz Stockhausen og Mauricio Kagel. Han ble etter hvert Stockhausens assistent. I undervisningen i det hvite Sør-Afrika ble det kun lagt vekt på europeisk klassisk musikk - paradoksalt nok lærte Volans den tradisjonelle musikken først å kjenne da han på oppdrag fra vesttysk radio reiste for å gjøre opptak og transkripsjoner av afrikansk musikk.
- Da jeg kom tilbake i 1981 innså jeg at Sør-Afrika hadde endret seg i negativ retning siden jeg dro. Min forståelse av hva som foregikk der hadde nok også endret seg i perioden jeg bodde i Tyskland, og jeg likte ikke det jeg så. Jeg hadde fattet interesse for tradisjonell afrikansk musikk og begynte å skrive verkene som er blitt kjent som mine afrikanske stykker. Disse bygde på afrikansk estetikk og afrikanske teknikker, og jeg ble kraftig angrepet av en del andre komponister for dette. På denne tiden mente jeg at det var viktig å forsøke å forene vestlig og afrikansk estetikk for å skape en ny sørafrikansk musikk. Tanken min var at hvis man kunne danne en estetisk bro mellom de to kulturene, så kunne man også gjøre det politisk, men dette ble altså møtt med svært sterk motstand, sier Volans.
Stilistisk sett har musikken til Volans endret seg mye i løpet av hans karriere. På 1970-tallet var han en del av ny-enkelhetbevegelsen i Tyskland, men mot slutten av tiåret ble han mer og mer opptatt av tradisjonell afrikansk musikk. Etter hvert som verdensmusikken ble populær i vesten ut over 1980-tallet, ble Volans' musikk stadig mer etterspurt, og Kronos-kvartettens innspilling av White Man Sleeps ble en av de klassiske bestselgerne. Trangen til større frihet i valg av musikalsk materiale førte til en rekke komplekse verk på 90-tallet, før han igjen søkte mot et enklere uttrykk.
- Siden år 2000 har jeg begynt å skrive mye enklere musikk. Målet er å eliminere innholdet i musikken i størst mulig grad slik at musikken blir helt tom. Det 20. århundrets musikk har ofte vært veldig hektisk i den forstand at den er mettet med detaljer og ornamenter og har vært svært kompleks. Jeg bestemte meg derfor for å forsøke å skrive musikk som virkelig var tom. Jeg er ikke interessert i musikk som noe narrativt. Man kan si at det er to tradisjoner i det 20. århundrets musikk. Tidligere har den vært basert på tale i den forstand at musikken er bygd opp av fraser, setninger og avsnitt. Den tradisjonen som jeg vil skrive meg inn i er mer visuell i sin struktur, mindre retorisk og mindre dramatisk. John Cage og Morton Feldman er komponister som kan assosieres med denne tankegangen. Det japanske ordet "wabi" er betegnende for min filosofi. Direkte oversatt betyr det tomhet, men det er en fylt tomhet. Min musikk kan slik sett heller sammenlignes med minimalistisk arkitektur enn den minimalistiske retningen i musikken, avslutter Kevin Volans.
Prosjektet "Ny musikk for hardingefele" er støttet av Lindemans Legat, Landslaget for spelemenn og Fond for utøvende kunstnere. Åpningskonserten på Osafestivalen finner sted på Nain, fredag 10. oktober kl. 19, mens konserten under Ultimafestivalen blir å se i Lindemansalen, søndag 12. oktober kl. 15. Hjemmesidene til Osafestivalen finner du her, mens Ultima har denne nettadressen.
Komponister av de fem urpremierene for solo-hardingfele er Michael Finnissy, England, Malin Bång, Sverige, Kevin Volans, Irland/Sør-Afrika, Kunsu Shim, Korea og Asbjørn Schaathun. Solister er Lars Underdal, Liv Merete Kroken og Nils Økland.
Intervjuet er hentet fra Ultimas programbok, og er bragt videre med velvillig tillatelse av forfatter og utgiver.
