I dette åpne brevet til Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité, uttaler direktør Cato Strøm TONOs støtte til departementets forslag til ny åndsverklov. - TONO støtter helheten i departementets lovforslag. Selv om det er enkelte bestemmelser vi ville ønske at gikk lengre i å beskytte opphavsmennene, er det vår mening at departementets lovforslag på en akseptabel måte, forener samfunnets interesser når det gjelder å få tilgang til åndsverk, og rettighetshaverens legitime krav på å kunne kontrollere bruken av det han selv har skapt, skriver Strøm. Opphavrettighetsorganisasjonen benytter også anledningen til å presisere hva slags "musikkpirater" de vil til livs: - Vi ikke kommer til å jakte etter "tenåringspirater" på gutte -og jenterom rundt omkring i Norge. Men bestemmelsen kan gi oss mulighet til å stanse eventuelle mellommenns massive og aggressive piratkopiering som drives for å tjene penger, og som på den måten er en samfunnskadelig virksomhet, forklarer Strøm.
Av Cato Strøm, administrerende direktør i TONO
Vedr. TONO - Høring om Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) Åndsverksloven
Bakgrunn
TONO er en forvaltningsorganisasjon for komponister, tekstforfattere til musikkverk og musikkforleggere, og eies og drives av disse.
TONO har ca 13.000 norske medlemmer, og gjennom gjensidighetsavtaler med mer enn 60 utenlandske søsterselskap forvalter vi det såkalte verdensrepertoaret.
TONO fordeler individuelle vederlag til rettighetshaverne på bakgrunn av musikkverk som fremføres i radio, TV, konserter og andre offentlige fremføringer av vernet musikk. I inneværende år vil vi fordele nær kr 200 millioner til rettighetshaverne til musikk.
Norske opphavsmenn vasser ikke av den grunn i penger. Kun 3,5 % av komponistene fikk over kr 50.000 i avregning i fjor.
Ot.prp. nr 46 (2004 - 2005) - Generelle betraktninger
TONO støtter helheten i departementets lovforslag. Selv om det er enkelte bestemmelser vi ville ønske at gikk lengre i å beskytte opphavsmennene, er det vår mening at departementets lovforslag på en akseptabel måte, forener samfunnets interesser når det gjelder å få tilgang til åndsverk, og rettighetshaverens legitime krav på å kunne kontrollere bruken av det han selv har skapt.
Mediedebatten omkring departementets lovforslag viser etter vår mening en total mangel på helhetlig forståelse og innsikt i hvorfor vi har opphavsrettslige regler, og hvorfor disse reglene representerer kjerneverdier i både næringsutvikling og kulturell utvikling.
Åndsverkloven er ikke bare en viktig kulturpolitisk lov, den er også sentral i næringsmessig sammenheng. Dette går klart frem av en undersøkelse om opphavsrettens betydning som Kulturdepartementet gjennomførte i 1999. Der fant man at verdiskaping i de opphavsrettsbaserte bransjene i Norge var på ca 64 milliarder kroner, et bidrag på ca 5,4% av BNP.
I Stortingsmelding nr. 22 som kom nylig, søker regjeringen å gi et helhetlig perspektiv på forholdet mellom kultur, næring og samfunnsbygging. Det vises til at man vil legge til rette for at kultursektoren kan spille en større rolle i en nyskapende og bærekraftig samfunnsutvikling.
Kulturnæringenes del av sysselsettingen og BNP er større enn nærings og nytelsesindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og tre ganger så stor som fiskeindustrien. Kulturnæringene er vekstnæringer og utgjør ca 5% av BNP i industrialiserte land. Og vekstraten ligger på ca 5 % pr år, noe som er høyere enn økonomien ellers.
Ved stortingsbehandlingen av St. melding nr 25 (2003-2004) uttalte komiteen, jeg siterer: "Komiteen ser den økte gjensidige interessen mellom kultur og næring som positiv, utfordrende og full av muligheter. Et av kulturfeltets viktigste potensialer er å bidra til å skape et mest mulig skapende og innovativt samfunn".
TONOs poeng med ovennevnte er å påvise at departementets lovforslag er noe mer enn et fragmentarisk påfunn der de vil gripe inn i ungdommers musikkadferd ved å forby kopiering av musikkverk over til Mp3 spillere fra Cd'er med tilgangskontroll.
Lovforslaget er et ledd i en kontinuerlig statlig oppgave å gi fornuftige rammevilkår for kulturutvikling og kulturbasert næringsutvikling. På denne måten kan opphavsmennene og vi som representerer musikkens opphavsmenn, tilpasse oss de nye markedene som ny teknologi har medført. Men da trenger vi et regelverk som gir opphavsmennene en tilfredsstillende beskyttelse for de investeringer de gjør i å legge sin arbeidskraft og skaperevne i frembringelsen av nye verk.
Med tilfredsstillende rettsbeskyttelse vil både opphavsmennene og TONO være garantister for at nye musikkverk blir skapt, og det er det både samfunnet og kulturlivet vil ha. TONOs statistikker viser at det i 2004 ble skapt ca 17.000 nye musikkverk.
Ad. §12 - krav om lovlig kopigrunnlag
Et par av departementets lovforslag har skapt en mediedebatt som kanskje er forsterket av det faktum at proposisjonen kom bare 6 måneder før et Stortingsvalg.
Departementet foreslår i § 12, siste ledd å forby forsettelig kopiering av ulovlige utlagte musikkfiler. TONO har i flere år argumentert for at dette heller ikke er lov etter dagens lovgivning, uten at rettsapparatet har gitt oss medhold i det. Vi er glade for denne presiseringen i lovforslaget.
Etter noen år med "vill vest" og lovløse tilstander i musikkbruk på nettet, blir det ikke uten videre lett å gjenskape respekten og forståelsen for komponisters og artisters rettigheter. Mange har vennet seg til at man kan skaffe seg musikk uten å betale for det. Hvor vanlig dette har blitt, illustreres av oppslaget hos et av de største mediehusene som gikk ut med overskriften "Nå blir piratmusikk forbudt".
Det er gledelig å merke seg at debatten omkring dette forslaget fra departementet har roet seg. Folk flest innser at tiden da all musikk var "gratis", går mot slutten, og at det var en urimelig tilstand i forhold til komponister og artister. Ingen finner det vel rettferdig at komponister og artister blir frastjålet verkene mot deres vilje.
Den nye bestemmelsen vil medføre at rettighetshaverne gis en mulighet til å bekjempe de mellommenn som vil lage virksomheter av ulovlig utlagt og dermed "gratis musikk" (som for eks. Napster.no) i konkurranse med lovlige musikktjenester og i konkurranse med komponister og artister som skal leve av bruken av sine verk.
Departementet har knyttet et forsettskrav til straffebestemmelsen ved denne type rettighetskrenkelse. Vi deler departementets oppfatning her. Hvis den som laster ned verkene VET at verkene han kopierer er ulovlig utlagt, dvs at han utviser forsett, kan han bli strafferettslig ansvarlig. Dette betyr at man ikke kan straffes dersom man kommer i skade for å laste ned ulovlig utlagt musikk.
TONO vil berolige Stortinget med at vi ikke kommer til å jakte etter "tenåringspirater" på gutte -og jenterom rundt omkring i Norge. Men bestemmelsen kan gi oss mulighet til å stanse eventuelle mellommenns massive og aggressive piratkopiering som drives for å tjene penger, og som på den måten er en samfunnskadelig virksomhet.
§53 a beskyttelsessystemer - tilgangskontroll
Spørsmålet om innføringen av et forbud mot å omgå såkalte "effektive kopisperrer" har vært kraftig debattert. TONO skal ikke være den som hårdnakket forsvarer kopisperrer, det overlater vi til plateindustrien.
I vårt høringssvar til departementet i 2003 argumenterte TONO for en lovbestemmelse om mild tilgangskontroll, det vil si at en forbruker kan ta et par tre kopier til eget privat bruk når han har kjøpt for eks en lydfil på nett. Når det er sagt, må det understrekes at det i norsk lov ikke finnes en regel som pålegger en rettighetshaver å lage åndsverk som kan kopieres.
Kopisperreproblematikken er etter vår mening vel så mye et markeds- og forbrukerrettsspørsmål som et opphavsrettslig spørsmål. Dersom man i platebutikken kjøper en kopisperret CD, bør man nok bli gjort oppmerksom på at denne CD'en ikke er kopierbar.
§ 2, 4. ledd - tilrådighetsstillelse av utstyr
Etter åndsverkloven § 2 gjøres et verk tilgjengelig for allmennheten blant annet når det fremføres utenfor det private område.
I §2, 4. ledd, søker departementet å gi eksempler på hva som faller inn under begrepet offentlig framføring. I motivene derimot, gir de eksempler på unntak som slår i hjel lovens bokstav og som er egnet til å skape uklarheter og trolig unødig domstolsarbeid.
Departementet fremholder i proposisjonens punkt 3.2.3.1.3 (s. 22) at det å stille en datamaskin med internettilgang til rådighet for personlig bruk, som hovedregel ikke faller inn under lovens begrep "tilgjengeliggjøring for allmennheten". Som eksempel på en slik interaktiv brukersituasjon nevnes internettkafeer.
Etter TONOs oppfatning blir det kunstig å likestille den situasjon at en person benytter sitt eget utstyr i sitt eget hjem for å få tilgang til åndsverker, med den tilgjengeliggjøringen som skjer når en virksomhet (for eks. en imternett kafé) stiller multimedieutstyr til rådighet i det offentlige rom. På denne måten vil eieren av virksomheten tjene penger på å tilby åndsverker i både radio og TV utsendelser på internett, på rettighetshavernes bekostning. Dette er etter vår mening en urimelig og kanskje også utilsiktet endring i gjeldende rett.
Dersom man likevel velger å opprettholde denne oppfatningen, er det etter vårt syn svært viktig å peke på unntakene, slik at vi unngår unødvendige tvister om dette. Det er i denne sammenheng viktig å få presisert at arbeidsgiveres tilrådighetsstillelse av datautstyr/multimedieutstyr med internettilgang, fortsatt skal omfattes av fremføringsbegrepet.
Avslutning - Hva skal vi bruke loven til?
TONO vil videreføre det arbeid vi har gjort i 76 år, nemlig medvirke til at det blir skapt nye norske musikkverk, slik at musikkulturen i Norge kan videreutvikles og forhåpentligvis gi norsk musikk spillerom også utenfor landets grenser.
