Cut, The

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006050410380273188830

Nyveivgruppe fra Oslo, dannet våren 1980 av vesttyskeren Volker Zibell (vokal, keyboards), som hadde erfaring fra bl.a. tyske Ash Ra Temple, norske Berlin Band og Pull Out (hvor også Andrej Nebb og Kikkan Fossum var med). Med fra starten var også Torgrim Eggen (bass) og Atle Pakush Gundersen (gitar), begge fra Yggdrasil, og Don Buchanan (gitar). The Cut var et band som våget å snakke om skyhøye ambisjoner og som forlangte respekt for sin nytenkende musikk forankret i elekt­ronisk europop.

Gruppen hadde ingen trommeslager da de første innspillingene ble foretatt i mai 1980, og derfor ble en trommemaskin benyttet. Zibell sto for programmeringen av maskinen, i tillegg til andre lydeffekter. The Cut debuterte med en EP på musikkjournalist Tom Skjeklesæthers label New Noise Records, situert i Halden. Four Cuts – Fresh And Bleeding hadde Alfred Hitchcock på omslaget og spretten, maskinell nyveiv i rillene. Alt materialet var komponert av Zibell, og produsenter var Claes Neeb og The Cut. Måneden etter innspillingen ble besetningen utvidet med Anders Sevaldson (keyboards, saksofon) og trommeslager Arne Lund. Sevaldson ble værende bare et halvt år, hans erstatter ble Hans-Christian (Kikkan) Fossum som hadde vært medhjelper på Four Cuts – Fresh And Bleeding.

Et prøveopptak ble sendt til den engelske produsenten John Leckie – kjent for sitt arbeid med Magazine, XTC og Simple Minds – og han ble så nysgjerrig at han visstnok avslo en storsatsing i hjemlandet for å dra til Norge og være produsent for The Cut på deres første LP. Bandet tok opp banklån på 60 000 kroner for å finansiere hele produksjonen selv, og inngikk en avtale med Arne Bendiksen AS om innspilling og distribusjon. Gruppen fikk sin egen etikett; Sensible Sound. (Erfaringene som ble gjort i denne perioden, dannet senere bakgrunn for romanen Gjeld av Torgrim Eggen.) Shadow Talks (1981) viste en gruppe i utvikling, nå med fokus på melodier pakket i eksperimentelle arrangementer hvor flerrende gitarer konkurrerte med stikkende synther. Zibell var den dominerende komponisten, men mye materiale ble også laget av Fossum og Buchanan.

Albumet ble etterfulgt av gruppens mest kjente utgivelse – singlen «In dieser Stadt», opprinnelig en stor hit for tyske Hildegard Knef tidlig på 60-tallet. Singlen fikk suksess også utenfor Norges grenser, med utgivelser i både Skandinavia, Tyskland og Be-Ne-Lux. Da albumet Shadow Talks skulle eksporteres til disse landene, ble «In dieser Stadt» inkludert som ekstraspor. (Det samme ble gjort da Shadow Talks kom på CD i 1989.)

I forkant av suksessen med «In Dieser Stadt» hadde Fossum forlatt The Cut til fordel for ►Plann. Bandet valgte å fortsette uten å hente inn noen erstatter, skrev ny platekontrakt med Sonet og begynte planleggingen av et nytt album med en ny sound. Første resultat var singlen «Dance On Glass», innspilt påsken 1982 med bare sang, trommer og synther. Like etter bestemte Buchanan seg for å pakke vekk gitaren og konsentrere seg om gruppens forretninger. Den unge og uerfarne Ivar Chr. Eidem (keyboards) ble nytt medlem. Albumet Silent Movies – som inneholdt en nyinnspilling av «Dance On Glass» – ble innspilt sommeren 1982 med svenske Göran Andersson og norske The Katzenjammer Kids (Zibell og Eggen) som produsenter. Alt materialet var igjen komponert av Zibell, enten alene eller i samarbeid med hele bandet. Musikken var nå enklere og mer dansbar, men like fullt moderne og maskinell. Kritikerne var imidlertid nådeløse: Silent Movies fikk dårlig mottakelse, og The Cut begynte gradvis å gå i oppløsning.

Gundersen var den første som gikk, i desember 1982. Han ble erstattet av Rune Annaniassen. Trommeslager Lund var nestemann ut, i november 1983. Han ble ikke erstattet, noe som betyr at karrieren til The Cut endte som den begynte – med trommemaskin. Siste plateprodukt var EP-en Business Class Dance S.P.Y. tidlig i 1984, utgitt i forbindelse med et multimediaopplegg for reklamebyrået Haugen og Manning. Skuespiller Lasse Lindtner deltok på et av kuttene («Til kvinnen som har alt»).

Alle medlemmene av The Cut fortsatte å gjøre seg bemerket i musikkbransjen. Zibell og Eggen fortsatte samarbeidet i gruppen Volk Und Waffen fra 1985 til 1987. Deretter sluttet Eggen som musiker for å konsentrere seg fullt ut om et liv som musikkjournalist, senere forfatter. Zibell oppløste Volk Und Waffen i 1988 og startet The Hitchcocks, som han ga ut en single med («Punchdrunk»/«Slumber»). Deretter var han innom ►Femi Gange, hadde gjesteopptredener med Lost Luggage og leverte en soloinnspilling («Win Me Over») til samleplaten Peek-A-Böö! laget til inntekt for spillestedet Last Train i Oslo. Zibell har også laget en rekke plateomslag, og har livnært seg med å skrive håndtekster i tegneserier.

Gundersen har fortsatt med en rikholdig musikalsk karriere, og er nå musikklærer i Tvedestrand. Buchanan var en av ildsjelene bak Norsk Rockforbund og avisen Rock Furore. Annaniassen og Eidem startet Diamond Dogs, som ble til ►Matchstick Sun. De var også innom ►Merchants Of Venus. Annaniassen har dessuten spilt med ►The Popcorn Explosion og ►Sister Rain. Eidem ble til slutt kokk og gjorde musikken til en hobby.
 

Relaterte bedrifter:
Cut, The (Utøverinstitusjoner\Band)