En nesten samlet norsk musikkbransje har investert mye penger og krefter i opplysningskampanjen "Piracy Kills Music". Artister som Madrugada, Anneli Drecker, Thomas Dybdahl, Elvira Nikolaisen og Bjørn Eidsvåg har alle stilt seg bak aksjonen, men Bodømusikeren Magnuis Eliassen velger å bryte rekkene. - Det er ikke sånn at alle artister står bak budskapet. Jeg har selv lagt ut den siste plata på hjemmesiden min i et ordentlig format, og den kan hvem som helst laste ned gratis. Jeg tror uansett at folk vil skjønne at det er kult å støtte bandene og artistene de liker, ved å gå på konsertene eller kjøpe plater, sier Eliassen til Avisa Nordlys.
Av Arvid Skancke-Knutsen
Magnus Eliassen og bandet hans kommer opprinnelig fra Bodø, og flyttet til Oslo sommeren 2006. Albumet "Second Grace" ble møtt med gode kritikker, og er nå trykket i nytt opplag. Blant merittene hans er å vinne publikumsprisen under by:Larm i 2006, samt en del konserter i Los Angeles i løpet av fjoråret. Han og bandet hans spilte godt over 100 konserter bare i 2006.
Nå har han gitt et intervju med Avisa Nordland i hjembyen, der han ikke legger fingrene i mellom når det gjelder hans syn på hvordan platebransjen møter utfordringen fra Internett. Her sier han blant annet:
- Det er kun snakk om noen få år før platebransjen har utspilt sin rolle. Jeg mener "Piracykillsmusic"-kampanjen er latterlig.
I intervjuet med Bodøavisen sier Eliassen også følgende:
- Jeg synes det er rart at iTunes tar 80 kroner for en nedlasting med elendig kvalitet, når Platekompaniet kan selge den samme platen på salg til 60 kroner. Framtiden er å lage musikken selv, gi den ut selv, og selge den på nettet selv. Fordelen med dette er at man selv kan bestemme prisen, og man slipper unna fordyrende utgifter til trykking av plater og porto. Da mener jeg at en plate kan ligge på 50 kroner.
Magnus Eliassen har også lagt ut en blogg hos Avisa Nordlys, der han gjentar at han ikke støtter musikkbransjens interesseorganisasjonene fokus i debatten om piratkopiering på Internett.
- Jeg mener at kampanjen Piracy Kills Music skaper en uheldig distanse mellom de som skaper musikken og de som lytter til den. Jeg ser i ulike tildelingsrapporter at flere av de ulike statlige fondene har vært ute med hundretusener i støtte til kampanjen. Resultatet er jo alt annet enn kreativt, og har jo ikke akkurat et høyt kunstnerisk innhold. Er dette en god bruk av disse midlene? spør Eliassen, og fortsetter:
- At Gramart, MFO, Norsk Artistforbund er med på dette, gjør at jeg bekymrer meg litt for hvordan “folk flest” skal oppfatte meg som uavhengig artist. Vi vet jo hvordan det fungerer: Dersom en eller annen lærerorganisasjon fremlegger syt på en ekstremt sytete måte, får vi et inntrykk av at “lærerne” syter. Dette gjelder jo i andre bransjer også; men spesielt når det gjelder musikk- og artistbransjen, mener jeg at det er uhyre viktig å ha en god dose fingerspitzgefühl.
Magnus Eliassen nøler ikke med å tale det hjemlige musikk-Roma midt i mot, og mener at mange av artistkollegene nå vil fremstå som sytepaver.
- Syting og klaging er det minst sjarmerende som finnes, og de bandene og artistene som fronter denne kampanjen, er nok stemplet for resten av deres karrierer, er jeg redd. Jeg mener at de artistene som ikke er tilhengere av kampanjen, bør ta affære og melde seg inn i debatten. Hvis ikke vil disse interesseorganisasjonene overkjøre oss fullstendig, og det vil bli dannet et bilde av norske artister som sutrende og kjedelige.
Han fortsetter: - En annen ting jeg la merke til, er at det i Piracy Kills Music-videoen blir nevnt at “for artister er musikk mer enn en interesse, det er en livsstil og et levebrød”. Hvilken livsstil er det egentlig snakk om her? Rikmannslivet, familielivet eller kunstnerlivet?
- Slik det blir fremlagt i Piracy Kills Music-videoen, med tilhørende assosiasjoner, fremstår ikke musikernes livsstil som noe annet enn døll og uinspirerende. Altså: Sytende og kjedelige artister. Ja, det kommer nok til å slå an! Snakk om vellykket opplysningsarbeid! ironiserer han.
Interesserte kan ellers lese et elektronisk flygeblad, med tittelen "Pirat! Pirat! Pirat!", på denne lenken. Her oppfordrer Eliassen alle om å laste ned hans debutalbum "Second Grace" alldeles gratis, "spre det videre og være med på å skape nye verdier."
Som en kontrast mener Eliassen at plateselskapene "vært med på å legge ned massevis av arbeidsplasser ved å lystre Platekompaniets spilleregler".
- Dersom jeg kan velge mellom at tusenvis, eller kanskje flere millioner mennesker, får hørt musikken min uten at de må betale for det, og det alternativet at kun de 3000 som til nå har kjøpt platen min skal få høre den, så velger jeg selvfølgelig det første. Det hadde jeg også gjort dersom jeg hadde solgt 300 plater, og jeg tapte penger på det. Budskapet skal ut, og det er ønsket om å lage musikk og ønsket om å bli hørt som bør være i fokus, sier Eliassen.
- Det er så mye støy der ute at man skal være takknemlig for hver eneste person som faktisk velger å høre på akkurat det du har å si. Jeg håper at de fleste andre artister og låtskrivere tenker som meg. Hvis de gjør det, er det ingen tvil om at interesseorganisasjonene bak antipiratkampanjen gjør en feil når de taler på vegne av artister og opphavskvinner og -menn.
- Så, hvem har rett? Ved å kutte utgftene mine, har jeg fått en drøm til å gå i oppfyllelse: Jeg lever av musikken min. EMI, derimot, går med millioner i underskudd.
Intervjuet i Avisa Nordland finner du her. Hjemmesidene til Piracykillsmusic er på denne lenken.
Ung musiker taler piratkampanjen midt i mot
