INNLEGG: Innsatsen på eksportområdet er lite koordinert og er preget av små ressurser og liten økonomi, skriver artikkelforfatterne, som mener forhandlingene om å samordne norsk musikkeksport har strandet på bakgrunn av gamle tvister. - Alle som arbeider med norsk musikk har alt å vinne på at det så fort som mulig etableres en ny felles eksportaktør. Trond Giske sitter og venter på dette, skriver Tore Flesjø i Norsk jazzforum og Lene Furuli i Norsk Folkemusikkformidling i dette felles innlegget.
Av Tore Flesjø og Lene Furuli
Mange norske musikere har i dag hele verden som arbeidsplass. Internett og elektronisk distribusjon har visket ut landegrensene. Norsk jazz har i flere tiår vært ettertraktet internasjonalt, klassiske musikere nyter høy anseelse, norsk pop og rock har flere eksempler på internasjonal suksess, og nå er også norsk folkemusikk i ferd med å skape seg et navn i utlandet.
Restrukturering
Men slikt skjer sjelden av seg selv. Det krever ressurser og hardt arbeid, og ikke minst er man avhengig av at musikerne turnerer aktivt. Eksportområdet kjennetegnes i dag av at det er en rekke aktører som arbeider hver for seg med å fremme norsk musikk. Men tiltakene er svært lite koordinert og det er for få ressurser og for liten økonomi. For fullt å utnytte det store potensialet norsk musikk har internasjonalt er det avgjørende med en målrettet og koordinert innsats.
I år har det vært lagt fram forslag til restrukturering av den offentlige støtten til norsk musikk gjennom Løken-utvalgets utredning og vårens St.meld. nr 21(2007-2008) "Samspill - Et løft for rytmisk musikk”.
Konklusjonene både i utredningen og i stortingsmeldingen bidrar til å gi en sterk anerkjennelse av dette musikkfeltet og foreslår flere måter å styrke feltet på. Dette gjelder også eksportområdet.
Strandete forhandlinger
Men for å få gjort noe med dette forutsettes det at musikkbransjen står samlet bak en ny struktur og at det arbeides med tiltak som trekker i samme retning. Både for å få mulighet til å nå fram til de forskjellige markedene og for å utnytte ressursene på en fornuftig måte.
Dagens aktører har hatt en rekke møter for å diskutere seg fram til en ny felles struktur slik Kulturdepartementet legger som forutsetning for å kunne bidra med nye ressurser framover.
Men disse forhandlingene har strandet fordi det er aktører som henger seg opp i gamle tvistespørsmål og setter kommersialisering opp mot kulturansvar.
Dette er nødt til å sees i sammenheng, og det bør ikke være noe hinder at det finnes enkelte forskjeller i aktørenes kulturelle utgangspunkt.
Kultur og næring - er ikke motsetninger
Denne gang må en forene både kunst og næring. Dette er to områder som samvirker og som har gjensidige forutsetninger for en suksessfull utvikling på musikkområdet. Uten kunst, kreativitet og innovasjon blir det på sikt ikke noe å kommersialisere. I Norge er det ca 140 norske plateselskaper som bygger på denne forutsetningen og som arbeider med smalt og bredt i skjønn forening i dag. Dette burde være mulig også på eksportområdet.
MIC og MEN
Dagens aktører på eksport av musikk er plateselskaper, managere og ikke minst sjangerorganisasjonene. I tillegg kommer de halvoffentlige enhetene MIC (Norsk musikkinformasjon) og MEN (Music Export Norway) og statlige Rikskonsertene. Utenriksdepartementet med sine mange utestasjoner gjør også en innsats på området.
Alle disse er hver for seg relevante aktører. Men det er et faktum at disse aktørene i dag arbeider alt for mye hver for seg og for lite i et koordinert og målrettet fellesskap. For fullt å utnytte det store potensialet norsk musikk har internasjonalt er det avgjørende med en felles innsats
OCA og NORLA
På litteratur og billedkunstområdet er det allerede etablert egne eksportkontorer for disse feltene med NORLA på litteratur og OCA (Office for Contemporary Art) for billedkunst. Forutsetningene er selvfølgelig litt ulike fra bransje til bransje. Men felles er her at en får samlet kunnskap om de forskjellige markedene og kan sette inn støtene på en systematisk og koordinert måte. Dette gjør at alle synes bedre i markedet og en garantert oppnår flere og bedre resultater.
En ny hovedaktør på musikkområdet
Hva som skal til for å få gang i eksport av norsk kvalitetsmusikk er at det etableres en enkel, ubyråkratisk og målbevisst enhet som blir et tydelig formidlingsledd. Det må bli et åpent og helhjertet samarbeid mellom sjangerorganisasjonene, plateselskaper og management.
Vi er få aktører og for små til ikke å koordinere oss, det vi trenger er en enkel, effektiv og målrettet eksportenhet. På musikkfeltet i dag er MIC og MEN til sammen det som NORLA og OCA er på sine områder. Norsk musikkeksport vil være tjent med at MIC og MEN samler sine ressurser for en felles innsats.
Ta grep nå!
Konklusjonen må være at bransjen tar grep nå. At vi forener kreftene med det samme. Alle som arbeider med norsk musikk har alt å vinne på at det så fort som mulig etableres en ny felles eksportaktør.
Styrene i de eksisterende eksportorganisasjonene må derfor ta et nytt initiativ til samling for å sikre at de mulighetene som ligger i St. meld nr. 21 (2007-2008) ikke går fra oss.
Trond Giske sitter og venter på dette. Antakelig har kulturministeren også pengene klare til formålet.
Tore Flesjø er daglig leder i Norsk jazzforum. Lene Furuli er daglig leder i Norsk Folkemusikkformidling.
Relaterte bedrifter:
Norsk Jazzforum (Amatørorganisasjoner; Støtteordninger; Profesjonelle organisasjoner\Musikere; Støtteordninger\Konsert / Turné)
