Artisthjelp
Velkommen til MICs nye og oppdaterte artisthjelp. Her gir vi svar på ofte spurte spørsmål i musikkbransjen.Tjenesten er ment som en veiledning for unge artister i etableringsfasen, men er ganske sikkert nyttig for alle som jobber med musikk.
Artisthjelpen er skrevet av musiker Anders Odden. Har du kommentarer eller spørsmål som du ikke finner svar på, ta gjerne kontakt med oss på info@mic.no.
Fordeling og økonomi
Hva er en arrangørandel i en låt?
Mange artister, da spesielt band, har fordelt arrangørandeler i låter som de har laget sammen. Dette er ikke helt uproblematisk fordi Tonos arrangørandel ikke er ment til å dekke bassganger, trommetakter og andre instrumenteringsforandringer en vanlig låt krever for å spilles inn. Tonos arrangørandel er beskrevet i Tonos fordelingsplans §12 og den sier:
”Et arrangement godkjennes som andelsberettiget når det inneholder elementer av nyskapende art, men uten i vesentlig grad å endre originalverkets form. harmonisering, eller tematisk/rytmisk materiale. Følgende endringer av originalverket berettiger IKKE til arrangørandel:
1. Tilføyelser eller forandring av dynamikk, frasering, ornamentering, fingersetting o.l.
2. Forenklinger, forkortelser eller redigeringsmessige forandringer
3. Transponeringer eller rene transkripsjoner
4. Andre lignende forandringer”
En arrangørandel er altså en andel som gis for en spesiell bearbeidet versjon av hovedverket (Les= låten). Arrangørandelen følger altså ikke hovedverket dersom opphavspersonen skulle ønske å endre sitt eget åndsverk.
Hvis man har skrevet musikken sammen gir det ikke mening å fordele arrangørandeler, men heller rene komponistandeler mellom opphavspersonene. Noen band har for ordens skyld gjort det til hovedregel å dele alle låter likt seg i mellom for å kunne holde en indre solidaritet i gruppa. Har bandet en hovedlåtskriver som lager all musikken og ber resten av bandet om å bidra med instrumentering skal ikke dette automatisk gi noen arrangør andel. Dersom den samme låten blir omgjort til arrangement for korps eller kor av en annen opphavsmann kan dette gi arrangørandeler, men ikke uten opphavspersonens samtykke.
Hva er en bandavtale?
Det kan være hensiktsmessig å skrive en bandavtale som regulerer hvilke rettigheter og plikter som gjelder dere imellom. Det kommer til et punkt i karrieren hvor det er nødvendig å klargjøre, bevisstgjøre og kartlegge de forpliktelsene man har ovenfor hverandre som bandmedlemmer. For å unngå konflikter ved et eventuelt økonomisk tap, eller gevinst, vil en god bandavtale også kunne hindre unødvendig splid og intriger.
Det første som må vurderes er om man ønsker å inngå en avtale som gjelder medlemmene som privatpersoner, eller om det vil være hensiktsmessig å opprette et selskap som styrer bandets inntekter og utgifter. Det kan være flere fordeler, herunder skattemessige, med å opprette et felles selskap. Men om det vil være fordelaktig å opprette et aksjeselskap (AS), norsk utenlands foretak (NUF), ansvarlig selskap (ANS) eller et selskap med delt ansvar (DA), krever en individuell vurdering (se eget punkt).
Uansett om dere velger å opprette et selskap, eller om dere kun vil skrive en avtale dere imellom, er det mange forhold en bandavtale bør omfatte.
Her er noen forslag til hva en bandavtale bør inneholde dersom dere oppretter et selskap (ANS). Selskapsformen ANS innebærer at samtlige deltakere hefter solidarisk for selskapets eventuelle gjeld. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at oppregningen under ikke er uttømmende, kun ment som eksempler på hva som vil være naturlig å ta inn i en bandavtale.
1. Mål og mening
Avtalen bør ha en innledning hvor mål og hensikt med avtalen kommer klart fram.
2. Styring og eierskap
Det må stå i avtalen hvem som er eiere i selskapet og hvem som skal være med i styret. Skal alle medlemmene i bandet alltid sitte i styret? Normalt vil styreledervervet gå på omgang, og velges av medlemmene for ett år av gangen.
3. Lån og gjeld
Her er det viktig at samtlige bandmedlemmer forstår at de er solidarisk ansvarlig for all gjeld selskapet påtar seg. Hvis selskapet går konkurs, kan kreditorer selv velge hvem man vil rette sine krav mot. Har man opprettet et DA (delt ansvar) hefter hvert enkelt medlem kun for sin ideelle andel. Ved et AS (aksjeselskap) er det kun aksjekapitalen på minimum 30 000 kroner som kan gå tapt.
4. Inntekter og overskudd
Mange band velger å fordele inntekter fra opptredener, innspilling av lyd- og bildeopptak, kringkasting, merchandise, sponsoravtaler, forlagsvirksomhet, filmvirksomhet, TONO, Gramo osv. med en lik andel til hvert medlem selv om det kun er to av fire medlemmer som skriver låter. Tilsvarende vil da gjelde for et eventuelt overskudd.
5. Sponsoravtaler
Hva skjer dersom et eller flere av bandmedlemmene får sponsoravtaler? Skal dette gå inn i til bandet som felles midler, skal vedkommende kunne beholde alle midler selv, eller en kombinasjon av dette? Her kan det være hensiktsmessig å ha egne bestemmelser om sponsormidler som er knyttet til bestemte personer i bandet, for eksempel ”instrument endorsement”.
6. Royalty, honorar m.m.
Dersom det er andre enn bandmedlemmene selv som deltar, for eksempel på en albuminnspilling, eller på annen måte gjør en arbeidsinnsats for bandet, bør det stå i avtalen hva de har krav på av framtidige inntekter.
7. Soloprosjekt
Skal det enkelte bandmedlem kunne gjøre soloprosjekter? Skal det eventuelt stilles vilkår? For eksempel kan det stå at dette kan tillates med mindre det ikke er i strid med bandets interesser samt at ¾ av styremedlemmene godkjenner dette.
8. Oppsigelse/uttreden av bandmedlem, dødsfall, invaliditet og ulykker
Det kan være viktig å ha klare regler for hva som skjer dersom et eller flere bandmedlemmer ønsker å slutte, eller dersom bandet ønsker å ”sparke” et eller flere av medlemmene. Blant annet er det viktig å tenke på konsekvensene dersom eventuell gjeld ikke er nedbetalt før uttreden skjer. Tre måneders skriftlig oppsigelse vil også være naturlig å ta inn.
Skal selskapet tegne forsikring for bandmedlemmene? Dette kan være komplisert å regulere, men dersom det etter hvert blir store inntekter til bandet vil man kunne slippe betydelige problemer.
9. Rettigheter til bandnavn, master og liknende
Ideelle rettigheter og rettigheter til master kan være av stor verdi. Det vil være nødvendig å konkretisere hva som skal skje med gruppas navn dersom sanger og låtskriver forlater gruppa, ikke-komponerende medlemmer slutter, majoriteten av medlemmene forlater gruppa for å starte et nytt band, eller at gruppa blir fullstendig oppløst.
10. Endring av avtalen
Alle endringer av avtalen bør være skriftlig. Man bør for eksempel avtale at enhver endring krever enstemmighet.
11. Avtalebrudd
Hva skjer dersom et medlem misligholder avtalen? Skal man miste deler av eller alle sine rettigheter til inntekter som avtalen gir? Skal bandmedlemmet ha karantene for å sikre at man ikke starter med konkurrerende virksomhet? Dette er punkter man bør vurdere.
12. Lovvalg og verneting
Avtalen bør være underlagt norsk lov, og man kan gjerne avtale selskapets hjemting som verneting (dvs. at en eventuell rettssak skal holdes i den domstolskrets hvor selskapet har adresse).
Andre lenker:
Altinn regler
Hva er royalty?
Royalty er betegnelsen på inntekt fra opphavsrettslig beskyttet materiale. Royalty blir beregnet som en prosentvis andel av salgsinntektene på CD, Mp3, Merchandise etc. Denne formen for inntektsberegning er vanlig i forlagskontrakter, lisensavtaler, artistkontrakter, merchandiseavtaler og andre avtaler der man overdrar de økonomiske rettighetene til åndsverk til tredjeperson.
Royalty er ikke det samme som lønn. Plateselskaper er ikke artistens arbeidsgivere. De har derfor ikke noen plikter ovenfor artisten i form av innbetaling av skatt, arbeidsgiveravgift, pensjonspoeng eller andre goder ansatte i bedrifter får.
Hva er vanlig praksis med forskudd?
De store forskuddenes tid i musikkbransjen er forbi. Dette var vanligere før da inntektene til platebransjen på salg av musikk var mye større. Man gjorde et regnestykke på hvor mye man regnet med å selge av en artist, og lagde en kalkyle som dannet grunnlaget for forskudd. Dersom du får et forskudd fra et plateselskap og/eller et musikkforlag, er dette et forskudd på royalty som vil motregnes inntjeningen av royalty fra platesalget, og bruk av musikken. Forskudd gis i svært liten grad i Norge. Slik musikkbransjen har utviklet seg er det nesten bare i tilfeller hvor et musikkforlag vet at de kommer til å tjene inn pengene av de gir forskudd på royalty.
Hvem kan svare deg på spørsmål om skatt?
Forhør deg med andre musikere om noen kjenner en regnskapsfører som har erfaring med musikere og skatt i ditt nærområde. Det er ikke alle regnskapsførere som er like gode på regler for ulike kunstnergrupper.
MFO utgir hvert år heftet ”Musikere og skatt” i samarbeid med Otto Risanger. Her finner du oppdatert informasjon om hvilke muligheter du har i forhold til fradrag som musiker i selvangivelsen. Gi regnskapsføreren din ”Musikere og Skatt”-heftet hvert år for å holde vedkommende oppdatert på fradragsregler. Nyttig informasjon om det å være lønnstaker eller næringsdrivende finnes hos skatte- eller trygdeetaten.
Andre lenker:
Otto Risanger
Skatteetaten
Selvangivelse
NAV
Brønnøysundsregisterene
Altin.no
Hvilken selskapsform bør vi velge?
AS – Aksjeselskap
Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet (minimum kr. 30 000). Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som er skutt inn.
Selskapets øverste organ er generalforsamlingen hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier. Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret velger daglig leder, i mange tilfeller kalt administrerende direktør, og holder oversikt over selskapets økonomi.
NUF – Norsk Utenlandsk foretak
Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) er en norsk filial av et utenlandskregistrert selskap. I denne sammenheng må det skilles mellom «utenlandsk selskap» i selskapsrettslig og skatterettslig forstand. NUF er norske avdelinger av utenlandske selskap i en selskapsrettslig forstand, og kan derfor godt være skattemessig tilhørende til Norge. Innføringen av selskapsformen NUF i norsk selskapsrett var et resultat av EØS-avtalen, ettersom fri etableringsrett på tvers av landegrenser er et prinsipp i EU-retten.
NUF anvendes også for å unngå kravene om revisor og aksjekapital på minimum 30 000 kroner som gjelder norske aksjeselskaper.
ANS - Ansvarlig Selskap
Ansvarlig selskap er en selskapsform som kjennetegnes av at deltakerne har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dersom selskapets kreditorer ikke kan få oppgjør fra selskapet, vil de kunne kreve at fordringene dekkes av deltakernes personlige formue.
DA – Ansvarlig selskap med Delt Ansvar
Hovedforskjellen på ANS og DA er at ansvaret er delt deltakerne i mellom (pro rata-ansvar). I slike selskaper må kreditor kreve en forholdsmessig del av sitt utestående hos hver av deltakerne. Ansvarlige selskaper av denne typen betegnes som selskap med delt ansvar, som forkortes DA. Hvilken ansvarsform som er valgt skal registreres sammen med resten av selskapsavtalen i Foretaksregisteret, slik at dette er kjent for selskapets kreditorer og potensielle forretningsforbindelser.
Hvor mange prosent er det vanlig at artisten får av musikksalget?
Dette er forskjellig fra avtale til avtale. Det er viktig å se på hvilken andel av inntektene prosenten regnes fra. Det er forskjell på 20% minus rabatter, emballasjefratrekk, ncb, distribusjon etc. og 12% av PPD. Hvis du sitter igjen med kr. 10 i royalty for en plate som selges til butikk for kr. 100 skal du være fornøyd.
Digitalt salg av filer har tatt over mye av markedet for salg av musikk. Royaltysatsen på dette salget varierer fra 15 – 50 % ettersom hvilken avtale man har forhandlet frem.
Streamingtjenester som Spotify og WIMP har vært kritisert for å generere altfor lave satser til artister og plateselskaper, men dette vil antagelig bedre seg så snart flere velger å knytte seg til slike betalingstjenester for musikk.
Hvordan fordeler man inntektene best i et band, og hvem kan hjelpe deg med å sette opp en fordeling?
Det kan være lurt å forestille seg at det kan gå veldig bra og at dere kan komme til å tjene store penger. Derfor er det viktig at fordelingen blir riktigst for alle. Man bør nedfelle dette skriftlig slik at ingen i ettertid kan komme og påstå at avtalen var annerledes.
En advokat eller jurist kan hjelpe dere med å sette opp en fordeling. Det er viktig at man i fellesskap tar opp slike ting så ingen føler seg forbigått eller kommer dårligere ut enn andre. Det er vanlig at man forsøker å fordele etter innsats, slik at for eksempel den som skriver mesteparten av musikken får mer. For å holde sammen velger noen band å dele alle inntekter likt, også TONO-inntekter.
Om noen slutter, eller bandet oppløses, går inntektsfordelingen tilbake til slik den er registrert i Tono osv. Dette kalles en bandavtale og kan være en god sikkerhet for å holde et band sammen og få et mer forretningsmessig syn på det å spille musikk. Les punktet ”Hva er en bandavtale” for mer info.
Hvordan fordeler man rettigheter mellom låtskriver og tekstforfatter?
Etter TONOs anbefalinger skal komponisten og tekstforfatteren ha 50 % hver av fremføringsrettighetene. Dette er kun en anbefalt prosentdeling og man kan selv avtale en annen fordeling. Det er viktig å være enig om denne fordelingen og ikke ta for gitt at den andre part er inneforstått med TONOs anbefalte satser. Er du alene om å skrive alt sammen har du selvfølgelig 100 % av rettighetene.
En tekstforfatters tekst blir ikke registrert som et eget åndsverk i TONO-systemet. Hvis spørsmål om plagiat av tekst kommer opp, kan ikke denne registreringen alene stå som bevis. Det anbefales derfor at man trykker teksten på coveret ved utgivelse, slik at man har bevis for når den ble utgitt.
Andre lenker:
TONO
Hvordan holder jeg orden på fakturaene mine?
Det er krav til hvordan en faktura skal se ut for å bli godkjent av regnskapsfører. Det finnes gode onlinetjenester som er lett å bruke og som sørger for at du hele tiden har oversikt over faktura, purring og kreditnota. Når du har skaffet deg organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene kan du lage en fakturakonto online. Det finnes flere online tjenester på markedet. Her kan du holde orden på kunder og fakturaer du sender ut. Denne tjenesten er godkjent til regnskapsbruk og du trenger ikke å kjøpe et eget fakturaprogram, alt foregår online.
Nedenfor er linker til noen forskjellige fakturaløsninger online.
Andre lenker:
www.sendregning.no
www.faktura1.no
www.fakturo.no
Må jeg være registrert for å være selvstendig næringsdrivende?
Som musiker er man som regel selvstendig næringsdrivende, og er pliktig til å innbetale forskuddsskatt. For å kunne operere som selvstendig næringsdrivende og sende ut faktura må man ha et organisasjonsnummer. Dette får man ved å opprette et enkeltmannsforetak. Enkeltmannsforetak er en organisasjonsform hvor du selv står ansvarlig for virksomheten. Det betyr at du har fullt økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld. Man kan på mange måter si at du og bedriften er ett. Du er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld, også med din private formue og dine eiendeler.
Enkeltmannsforetak er den enkleste formen for selskap og en rask vei til å starte eget firma. Det koster ingenting å registrere seg og det er enkelt å komme i gang. Som eier av et enkeltpersonforetak får du tildelt et organisasjonsnummer. Overskuddet i selskapet skattes som personlig inntekt, dvs at overskuddet legges til eventuelle andre lønnsinntekter du måtte ha. Enkeltmannforetak er en god ide hvis du er ute etter å komme raskt i gang og ikke har tid og ressurser til å forholde deg til et alt for tungt regelverk, samt at du vil slippe å betale for mye penger i starten.
Å starte enkeltmannsforetak kan for eksempel lønne seg hvis en driver tjenesteytende arbeid. Da vil du sannsynligvis ikke trenge å ta opp noe særlig lån for å drive virksomheten. Risiko og forpliktelser i forbindelse med låneopptak er det største ankepunktet mot å starte enkeltpersonforetak.
Informasjon om å registrere seg som selvstendig næringsdrivende finner du på Brønnøysundsregisterene og på nettstedet Bedin.no
Andre lenker:
Brønnøysund
Konsertvirksomhet
Er en avtale like bindene muntlig som skriftlig?
Ja, men det er likevel viktig å gjøre en skriftlig avtale når jobben er bekreftet av hensyn til bevisbyrden ved avtalebrudd. En kontrakt er juridisk bindene for begge parter, og dere vil stille mye sterkere i en eventuell tvist med arrangøren.
Det er utarbeidet en standardkontrakt for spillejobber, som tar for seg de viktigste punktene å huske på. Denne er utarbeidet av MFO, GramArt, Norsk Rockforbund, NorgesNettet, Music Managers Forum Norway og Denif i fellesskap.
Andre lenker:
Standardavtale for spillejobber
Finnes det en liste over spillesteder i Norge?
En komplett liste over spillesteder i Norge finnes ikke. På medlemssidene til Norsk Rockforbund finner du alle organiserte rockeklubber, studentersamfunn og festivaler i Norge. Norsk Jazzforum har en liste over alle jazzklubber og jazzfestivaler i Norge. Sjekk også ut Norsk kulturhusnettverk som organiserer ca. 100 kulturhus. Ellers finner du en del spillesteder under konsertsteder og festivaler i MICs bransjeregister.
Andre lenker:
Norsk Rockeforbund
Norsk Jazzforum
MICs Bransjeregister
Hva bør en promotion-pakke bestå av?
En promotion-pakke bør bestå av musikk evt. video, pressebilder og presseskriv. Ta med all relevant informasjon, særlig om bandets livekvaliteter. Det kan være en fordel og ta kontakt med arrangøren pr. telefon i forkant slik at man slipper å sende ut promotionpakker til noen som ikke er interessert.
Nettsteder som Urørt, YouTube, Facebook eller Myspace har i stor grad erstattet behovet for å sende ut fysiske promotion-pakker. Det er alltid lettere å bli husket om man gjør noe uventet. Har du virkelig lyst til å spille et sted kan du f.eks sende en t-skjorte eller en 7” vinyl-single og en lapp med link til nettsiden din. Å gjøre noe uventet eller overraskende kan være en sikker vei for å få oppmerksomhet. Kun fantasien setter en stopper for hva du kan gjøre.
Husk at promotion-pakken har et eneste formål: å selge inn musikken din og deg som artist. Det kan være lurt å få noen som kjenner deg godt til å lese gjennom presseskrivet. Barber bort alt som ikke er interessant eller relevant.
Andre lenker:
NRK Urørt
Myspace
Facebook
YouTube
Hva gjør et bookingbyrå?
Et bookingbyrå formidler og skaffer spillejobber på vegne av artister, og hjelper normalt til med promotering og praktisk gjennomføring av konsertene. Bookingbyråenes tjenester kan variere fra byrå til byrå, og fra avtaleforhold til avtaleforhold. De fleste byråer i Norge fastsetter spillejobber, avtaler honorar og andre betingelser, samt sender relevant informasjon til arrangøren slik som plakater, presseskriv o.l. Det kan være lurt å sjekke nærmere med flere ulike byråer før man inngår samarbeid.
Bookingbyråene som inngår i bransjeorganisasjonen DENIF samarbeider på en slik måte at man kan kontakte hvem som helst av dem for å få tak i artister fra andre byråer. Noen bookingagenter opererer også som lokale arrangører, og mange av dem har tradisjonelt også innehatt managerens rolle for artister i Norge. Det er heller ikke uvanlig at en manager også tar seg av booking, men dette kommer vi tilbake til under eget kapittel om manager.
Andre lenker:
DENIF
Hva innbærer en bookingavtale?
Mange artister i Norge har bare en muntlig avtale med bookingbyrået sitt, og kontrakten mellom bookingbyrå og arrangør er den eneste skriftlige avtalen i foretningsforholdet. Noen artister har en manageravtale som gir manageren rett til å booke jobber selv og/eller bruke ulike byråer til forskjellig typer oppdrag. Det er ikke vanlig med eksklusive bookingavtaler med mindre dette er en del av manageravtalen.
Hva kan man gjøre for å bli mer kjent?
En av artistens viktigste jobber er å etablere sitt eget publikum. Dette er en langsiktig oppgave som krever tålmodighet og ikke minst offervilje fra artisten eller bandets medlemmer. Man tjener ikke penger på å turnere når man er ukjent. Her er derfor noen tips som kan hjelpe til med å komme dere opp og frem:
Bygg opp et lokalt publikum
Det er mange fordeler med å spille lokalt. Man har langt mindre utgifter til transport og man kan gjøre ”døra-dealer” med mindre økonomisk risiko. Tegn opp en omkrets på 10 mil fra der du bor og finn alle spillesteder innenfor denne omkretsen. Hvis man vil opp og fram er det nå kanskje 50-60 potensielle steder å spille konserter på. Og husk, at jo flere konserter dere gjør – jo bedre blir dere. Ikke vær for kresen i valg av konsertlokaler i starten.
Spill på fester
Hver fredag og lørdag avholdes tusenvis av fester i Norge. Det er mange som kunne hatt dere på besøk som underholdning på sin fest. Tenk på det neste gang du er på en fest og synes bandet suger. Snakk med arrangøren om å spille på neste fest.
Spill på temakvelder
Mange steder arrangeres temakvelder som for eksempel Gothic-kveld, Bad Taste-kveld, 80-talls kveld etc. Om dere passer inn i temaet kan dere forsøke å spille der. Hvis temakvelden trekker 400 folk som er innenfor en nisje og de ser noe nytt de liker, vil dere ha et større publikum når dere spiller i samme by ved en senere anledning.
Bli kjent med større band
Alle artister kjenner andre artister. Bli kjent med større artister i din sjanger og reis rundt som support for dem. Dette er en metode de fleste artister kjenner til, og det er som regel slik at store artister selv bestemmer hvem som skal få være support for dem. Kjentfolk kommer derfor først i køen.
Vær hyggelig mot fansen
Hvis dere har 20 betalende i en klubb som har kapasitet til 300 nytter det ikke å være sur. De som er på konserten skal underholdes uavhengig av antallet. Det er ikke publikums skyld at dere ikke trekker flere folk. Hvis man gjennomfører den beste konserten noen sinne, vil disse 20 fungere som en effektiv jungeltelegraf.
Selg merchandise selv
Vær til stede hele kvelden, også etter konserten, og selg din egen merchandise. Ha alltid med T-skjorter, klistremerker, buttons, plakater, CD’er etc. Eksempelvis kan man selge en T-skjorte og gi bort 10 klistermerker på kjøpet. Å stille opp på denne måten, skaper et spesielt bånd mellom dere og fansen og kan være med på å gi dere kjernefans. Det finnes også mange nettbaserte måter å lage egen merchandise på, og dere gjør veldig lurt i å begynne med dette så snart bandets logo er klar.
Få fansen til å skrive seg på mailingliste
Alle artister bør bygge sin egen database av fans som er tilstede på konserter, hjemmesider etc. Sørg derfor alltid for å gi dem mulighet til å gi deg e-post, telefonnummer og adresse.
Gi bort buttons eller klistremerker til de 50 første
Arranger konkurranser hvor de 50 første betalende får gratis button eller klistremerke når de kommer inn på konserten. Hvis de etterpå finner ut at klistremerket koster 30 kr vil de tenke at de har spart 30 kr på å komme tidlig. Et annet eksempel kan være at billetten koster 100 kr og CD’en 150 kr. Spesialtilbudet i dette tilfelle kan se slik ut: Billett og CD koster til sammen 200 kr.
Spill på bransjetreff
Send alltid inn demo til bransjetreff som By:larm, SXSW, Popkom og lignende. Lykkes dere ikke i å komme med første gang betyr ikke det at dere ikke kan ha en sjanse neste gang.
Send ut nyhetsmailer
Gi inntrykk av at det stadig skjer noe nytt. Send ut nyhetsmailer til mailinglista deres i tillegg til å sende ut meldinger til media ellers. Bruk Twitter, Facebook og andre sosiale medier til å fortelle om relevante ting som skjer med dere. Men husk at en ukjent artist som stadig maser om ting som ikke har stor betydning kan skyte seg selv i foten. Alle sosiale medier har innstillinger slik at du kan velge hvem du vil følge. Dette gir også de som følger deg et nærere forhold. Vær forsiktig med hvor personlig du blir med fansen din også. Forsøk å holde en viss avstand - det er ikke like hyggelig om det viser seg at noen blir innpåslitne.
Denne listen er ikke utømmende
Det er viktig å huske på at ingen er mer lidenskaplig til deres musikk enn dere selv. Andre aktører i bransjen kan hjelpe til, men dere vil alltid selv være ansvarlig for å komme dere opp og frem. Som din egen bookingagent har du full kontroll på alt som har med spillejobben å gjøre. Mange oppdager at det er ganske mye jobb i seg selv å koordinere alt som skal gjøres på dette feltet. Derfor kan det kan være smart å fordele oppgavene med de andre du spiller sammen med. Husk å sikre at spillejobben blir bekreftet med en skriftlig kontrakt.
I Norge har vi en rekke støtteordninger for turneer som man bør sette seg inn i når en skal booke turnéer. Oversikt over de viktigste støtteordningene for band og artister finner du under kategorien støtteordninger på MICs hjemmeside.
Hvem kan svare på spørsmål om booking?
Utøverorganisasjonene i Norge kan besvare spørsmål du måtte ha om booking. Det kan være greit å henvende seg til enten MFO eller GramArt for å få tilsendt standardavtale man kan bruke mellom artist og arrangør.
Du kan også kontakte Den Norske Impresario Forening (DENIF). Denne foreningen jobber interessepolitisk for bookingbransjen i Norge. DENIFs medlemsliste er en god oversikt over hvilke bookingbyråer som finnes i Norge.
Mer informasjon:
Den Norske Impresario Forening, DENIF
Musikernes fellesorganisasjon
GramArt, Grammofonartistenes Forening
Andre lenker:
Standardavtale
Hvilke faktorer er viktig for å lykkes?
1. Ambisjoner
Et band som skal lykkes må bestå av personer som deler den samme visjonen. Det er helt essensielt at man klarer å holde den interne interessen for musikken oppe og at alle bidrar til å nå de målene man setter seg. Hvis ikke ambisjonsnivået er likt fordelt hos samtlige medlemmer, vil de med minst innsats påvirke helheten. Man er ikke bedre enn det svakeste leddet.
2. Egen stil
Musikken din er det viktigste. Dette er et selvsagt prinsipp, men det at andre kan høre at dette er nettopp DEG, er det aller viktigste med musikken din. Egen stil krever at man gjør ting på sin egen måte. Alle som lar seg inspirere av andre musikere og artister gjør det fordi disse har en egenart som appellerer til dem. Dyrk egenarten og tenk på hva du kan gjøre for å komme nærmere deg selv. Om du lager noe som ikke ligner på det du er inspirert av, kan du være på vei til å oppdage ditt eget uttrykk. Det mest personlige uttrykket ligger ofte i vokalen, og mange glemmer dette når de lager musikk. Nyskaping skjer ofte ved at instrumentering og stemme settes sammen på en ny og spennende måte.
3. Image
Som med egen stil, er eget image like viktig. Mange tror dette med image kun gjelder i sterkt uniformert musikk som pop og hard rock, men med image mener vi her å være seg bevisst helheten på uttrykket, både musikalsk og visuelt. Det er ofte de som gjør dette på en særegen måte som får mest oppmerksomhet. Det er også viktig å ha bevissthet på image i form av webdesign, bilder, logo, merchandise og alt annet som har med det visuelle uttrykket å gjøre. Tenk sammenheng og helhet.
4. Fordele arbeidsoppgaver etter ferdigheter
Det å drive frem et band krever svært mye jobb og innsats fra samtlige medlemmer. Alle i bandet trenger oppgaver utover det å spille. Dette er viktig for å få de nødvendige tingene gjort, samtidig som det gir alle et ekstra eierforhold til bandet. Den som har lappen er sjåfør, den som har en tom garasje stiller med øvingslokale, den som er mest praktisk holder orden på økonomien, og den som er mest nerdete holder orden på nettsider og materiell. Er man soloartist kan det være lurt å involvere noen venner til å hjelpe til med alt dette. Det som er viktig er at man fordeler jobbene slik at innsatsen fra hver og en i bandet blir så lik som mulig.
5. Øvelse gjør mester
Ha forskjellig fokus på øving til innspilling og øving til konserter. Sørg for å øve så mye at dere kan spille låtene i blinde! Et band som har øvd mye før konsert og innspilling, kan i mye større grad slappe av og yte mer - og med et større overskudd.
6. 1 konsert = 10 øvelser
Øvelse er bra, men det å spille ute blant folk så ofte som mulig, er enda bedre. Består bandet av musikere som har lang erfaring, er det likevel nyttig å spille konserter så ofte man kan - rett og slett for å holde seg i form. I blant kan det være lurt å kjøre øvingen som en konsert uten stopp for å sjekke hvordan ”liveformen” er hvis det begynner å bli lenge siden siste konsert.
7. Bli kjent med andre musikere
Bli kjent med nye likesinnede for å utvide mulighetene deres til å spille konserter på flere steder. Ulike miljøer finnes for alle typer musikk og ofte er det ved tilhørigheten til et spesielt miljø at man blir lagt merke til og får omtale. Alle band som er store i dag har vært ukjente en gang og har bygget opp sitt kontaktnettverk fra bunnen av. Hvis noen du kjenner veldig godt oppnår suksess, kan de kanskje ta med ditt band som support på sin neste turné. Denne dynamikken tar aldri slutt.
8. Ikke vær drittsekk
Ingen liker drittsekker og uhøflige folk. Vær ydmyk og ha tålmodighet når du skal jobbe deg frem i musikkbransjen. Selv om du har laget verdens beste låt trenger du mange hjelpere for å få den til å oppnå sin fortjente status.
9. Murphys Law, “alt som kan gå galt vil gå galt”
Oppkalt etter Capt. Edward A. Murphy, en ingeniør som arbeidet med Air Force Project MX981, som testet hvor mye et menneske kan tåle i en krasj. Musikkbransjen er full av fallgruver og det å jobbe som turnerende musiker krever at man til en hver tid forsøker å forutse og eliminere ting som kan gå galt. Ha alltid dette i hodet når alt virker som de går på skinner. Noe galt er i ferd med å skje snart.
10. Spør alltid om ting du lurer på
Det er mange som hevder å ha peiling på alt og full oversikt i musikkbransjen, men som kanskje ikke vet nok om det nettopp du lurer på. Spør om alt du kan ha bruk for å vite. Ingen spørsmål er for dumme.
Hvilke muligheter har jeg for å lykkes?
Musikkbransjen er en av de tøffeste bransjene i verden. De færreste vil lykkes med sin drøm om å leve av å være artist. Derfor er det viktig å ha musikken i fokus - det heter ikke ”music business” – “the business of music” for ingenting.
Det er mange faktorer som må være på plass for å lykkes, og disse sidene inneholder mye informasjon om ting som kan hjelpe deg på vei. Det finnes ingen objektiv standard for suksess - det som kan være nok for noen er bare et steg på veien for andre. De fleste som driver med musikk gjør det av ren lidenskap til kunstformen og har ikke noen rasjonell grunn for å drive med dette.
Hvilke poster bør med i et budsjett for en spillejobb/turné?
Utgiftene til en spillejobb vil bestå av alle direkte kostnader. Dette kan blant annet være:
1. Honorarer musikere
2. Provisjon bookingbyrå
3. Honorarer crew
4. Transportkostnader
5. Leie av utstyr
6. Overnatting
7. Mat
8. Uforutsette utgifter
Inntektene fra en spillejobb kan bestå av:
1. Garanti fra arrangør
2. Prosenter av inntekter over garantisummen
3. Salg av merchandise
4. Støttemidler
Vi har utarbeidet en Excel-mal som kan brukes til å regne ut turnebudsjetter. Denne er kun veiledende og ikke utfyllende. Malen kan også brukes for å lage budsjetter i forbindelse med søknader om turnestøtte.
Hvor mye tar et bookingbyrå betalt for jobben?
De fleste bookingbyråer i Norge tar mellom 15 og 20 % av honoraret i provisjon. Det er en vesentlig forskjell om de 20 prosentene tas fra brutto eller netto honorar, dvs. om provisjonen beregnes før alle utgifter er trukket fra eller ikke.
Slike forhold skal være avtalt på forhånd, og har vært gjenstand for mange uenigheter mellom artist og bookingbyrå.
Hvordan priser du deg selv?
Det å sette en pris på seg selv er noe ikke alle er like bekvemlige med å gjøre, og mange kvier seg for å gjøre denne jobben selv. Du kan alltid begynne med å spørre hva spillestedet kan tilby, men som helt ukjent er det ikke vanlig å få noen garantisum i bunnen for en spillejobb.
Hvis du forsøker å jobbe deg inn i et marked må du først skape og etablere en etterspørsel. Om du spiller på en såkalt ”døra-deal” og ikke har særlig stort honorar, kan du likevel selge CD’er og merchandise etter konserten.
Har du spilt på det samme stedet noen ganger før, kan du prøve å få arrangøren til å komme med en garantisum som dekker de faste utgiftene og litt til (utgifter er et godt argument for størrelsen på honoraret).
Klarer man å få halve honoraret i forskudd, tyder det på at arrangøren er seriøs og har tror på deg. Er du litt mer etablert kan du forhandle om prosenter av billettinntektene i tillegg til garantisummen. De fleste arrangører har overnatting og mat som en del av sitt tilbud til artister på turnè, så om du gjør en ”døra-deal” burde du sørge for å få dekket mat og overnatting.
Live-markedet er hele tiden avhengig av å selge billetter for å kunne betale deg. Når du avtaler en spillejobb selv er det viktig å ta hensyn til følgende utgiftsposter:
Lydanlegg
De fleste klubber i Norge er utstyrt med lydanlegg. De beregner en startkostnad for å betale sin egen lydmann som er ansvarlig for det tekniske på huset. Denne prisen varierer, men kr 3000 er ikke uvanlig. Mange band har også eget sanganlegg som de bruker til spillejobber. Det er særlig aktuelt hos arrangører som ikke har eget anlegg og ikke arrangerer regulære konserter.
Egen lydmann
Mange artister har aldri egen lydmann og sparer penger på dette. Har man et spesielt sound eller tekniske hensyn som krever særskilt oppsett, kan det være lurt å betale sin egen lydtekniker. Det ligger også en trygghet i å ha et menneske bak spakene som kjenner til hvordan dere skal låte. For mange er det helt essensielt å bruke sin egen lydmann for å få frem sitt eget musikalske særpreg. Det kan også lønne seg å bruke flere enn én lydtekniker i tilfelle den faste du bruker blir dobbelt-booket.
Plakater og flyers
Det er lurt å lage en konsertplakat som kan brukes til flere enn en konsert. Hold den nederste delen av plakaten blank så man kan skrive inn konsertsted, dato og klokkeslett. Mange skaffer seg gjerne en sponsor eller flere som kan være med å betale plakatene gjennom logoeksponering. Dette er ikke så vanskelig som det høres ut. Lokalt næringsliv sponser russebiler i hele Norge, så hvorfor ikke deg som artist? Finn et lokalt trykkeri som også kan være sponsor, da slår du to fluer i en smekk.
Transportutgifter
Man får alltid transportkostnader, både ved konserter i eget nabolag eller på andre steder. Flere har innsett at innkjøp av bandbil fort tjenes inn dersom man legger sammen alle utgifter til leiebil, taxi, tog, buss og fly.
Mat og drikke
Svært ofte betaler konsertstedet for mat og drikke. I USA og UK er det vanligere med ”buyout” dvs. at man får matpenger fra arrangøren. Mange ferske artister må leve på veien av ”buyout” og betale bensin med fortjenesten fra salg av skjorter og CD’er. I Norge er det vanlig at arrangøren stiller med mat, eller tar deg med på restaurant før konserten. Disse utgiftene må dekkes inn før man kan tjene penger på konserten. Jo lavere man kan presse startkostnadene, jo bedre er det for artister i startfasen.
HUSK
Det å spille live dreier seg om å skaffe fans og å gi dere den erfaringen dere trenger for å komme videre. Jo mer promotion man selv gjør for arrangementet, jo større sjanse har man for å skape interesse hos publikum. Det er publikum du skal leve av – ikke god kritikk.
Konsertvirksomhet i utlandet
Finnes det en liste over spillesteder i utlandet?
Antallet spillesteder over hele verden er så stort at ingen har samlet dem i en bok eller på ett nettsted. Det finnes forskjellige lister over spillesteder for ulike land og her er et eksempel:
Andre lenker:
www.qype.co.uk
Hva gjør jeg for å få arbeidsvisum til USA?
Som artist må du søke om å få et P eller O-visum. For å få dette må oppdragsgiver søke om arbeidstillatelse fra USCIS (United States Citizenship and Immigration Services). Skjemaet for arbeidstillatelsen (såkalt I-129, Petition for a Nonimmigrant Worker) som oppdragsgiverne i USA må fylle ut, er på 17 sider og skal dekke alle arbeidstillatelses-søknader fra alle land. For å få søknaden behandlet innen 15 dager må man betale USD 1 000,- til USCIS. Dette kalles et Premium Proccessing Fee. Uten denne betalingen kan behandlingstiden ta fra 45 dager til 6 mnd. Dette er det viktig å vite om dersom turneen starter før fristen går ut. USCIS har planer om å forenkle denne prosessen så artister som skal på non-profit arrangementer kan få gjennom sine søknader like hurtig som om de hadde betalt Premium Proccessing Fee, men dette er ikke avklart ennå.
Når arbeidstillatelsen er godkjent må man registrere seg for personlig oppmøte på den Amerikanske ambassaden i Oslo. Dette gjøres elektronisk og man får da et personlig avtaletidspunkt. Husk også at den Amerikanske Ambassaden har strengere sikkerhetskontroll enn den du finner på flyplasser og ingen har lov til å ha med seg verken bagger eller elektronisk utstyr inn på ambassaden. Ha derfor kun med deg dette til intervjuet:
- Gyldig pass med elektronisk lesbar magnetstripe
- Fargebilde av deg (5X5 cm)
- Søknadsavgift på USD 150,- i cash (denne summen endrer seg hvert år)
- Utfylt DS-160 Application form (https://ceac.state.gov/genniv/)
- Selvadressert konvolutt med 120 NOK i frimerker slik at passet ditt kan sendes tilbake rekommandert.
Blir søknaden etter dette godkjent tar det 1-3 arbeidsdager før du får tilbake passet ditt med arbeidsvisum for USA. Ved spørsmål angående visum til USA, vennligst kontakt den amerikanske ambassaden på oslovisa@state.gov .
Andre lenker:
UD info
US Embassy Oslo - info
US Embassy Oslo - checklist
Visum til andre land
Hva må man huske på angående arbeidsvisumregler i andre land?
Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS avtalen. Dette gjør at vi kan reise fritt på turné rundt i Europa uten å behøve noen form for arbeidsvisum. Når du blir invitert til å spille utenfor EØS trenger du som artist arbeidsvisum, og disse reglene er like mange og forskjellige som det er land i verden. Siden mange Norske artister har begynt å reise mer har vi laget en liten oversikt over hva du må gjøre for å få midlertidig arbeidsvisum i USA. (se Hva gjør jeg for å få arbeidsvisum til USA?)
Alle profesjonelle kunstnerne og kulturarbeidere, inkludert musikere, dansere og skuespillere osv, som skal til USA for å ha en offentlig opptreden, uavhengig om det tas inngangspenger, må ha et visum.
Hvordan jobber bookingbyråene internasjonalt med turneer?
Bookingbyråer jobber sammen i internasjonale nettverk som gir hverandre oppdrag med å finne spillejobber lokalt. Summen av lokalt satte spillejobber i en bestemt rekkefølge utgjør til slutt en turné. Det norske byrået vil da få en dato som det passer å gjøre konsert i Oslo for en internasjonal artist. Med denne datoen i hånden kan de deretter sjekke hvilket spillested som er ledig den dagen. Mange faste spillesteder jobber som lokal agent for flere byråer og booker artister uten å gå gjennom norske mellomledd. Denne metoden brukes også når norske artister skal ut på f.eks. Europa-turné.
Hvordan kommer jeg meg ut av Norge med musikken?
Nesten alle som begynner med musikk har en drøm om å nå ut til flest mulig og kunne opptre i byer som London, New York, Los Angeles, Tokyo, Paris, Berlin o.l. Det er mange faktorer som spiller inn hvis man skal få denne drømmen til å bli virkelighet og vi skal her gå gjennom de viktigste.
1. Musikken
Musikken din må være unik og ha en definert målgruppe. Norske artister som gjør seg bemerket jobber ofte innen nisjesjangere som world music, metal, hardcore, jazz, electronica og samtidsmusikk. Fordelen med disse sjangerne er at musikksmaken forener miljøer i mange land samtidig og man kan skaffe seg et navn over landegrensene uavhengig av massemedia og store plateselskaper. Med internett som distribusjonskanal kan du lett finne ut av om det du driver med fenger dine egne rundt om i verden. Legg ut musikken din, og se hva slags respons du får. Gjør din musikk så personlig som mulig uten å skjele for mye til hva andre gjør i din sjanger. Konkurransen med andre i din sjanger går mest på hva du kan gjøre forskjellig fra dem og ikke hvor bra du er sammenlignet med dem. Det krever både tålmodighet og flaks for å få til noe som er virkelig unikt, men jo mer du forsøker, jo bedre blir du.
2. Ambisjonsnivå
Har du ambisjoner om å komme deg ut av Norge er det viktig at du samarbeider med likesinnede som deler visjonene med deg. Det er mange artister som har fått virkeligheten litt for nær på sin første reise ut av landet, og som verken har mulighet eller tålmodighet til å satse på musikken.
Musikken din og presentasjonen av den fordrer en langsiktig og målrettet satsing kombinert med små muligheter for inntekter, og mange vegrer seg for å gjøre denne drømmen til virkelighet på grunn av dette. Har du helt klare ambisjoner om at Stockholm, London, New York eller Berlin er stedet for deg bør du ta steget helt ut å flytte til disse stedene om du skal ha noen reell sjanse til å lykkes. Det er dyrt å reise inn og ut av Norge for alle møter og andre ting man må få i stand for å kunne være en del av miljøet i et annet land. Om ambisjonene dine er å lykkes internasjonalt med popmusikk er det nesten umulig å få det til uten flytting. Når det er sagt har mange norske artister med særpreg klart å bli boende i Norge selv om hovedpublikummet er utenfor landet. Det er heldigvis blitt mulig å holde kontakten over landegrensene gjennom internett og billige flybilletter. Men alle du har med deg må dele din visjon, ellers går hele prosjektet i stå.
3. Sjangerfestivaler
Alle nisjesjangere har sine egne festivaler rundt i verden der likesinnede møtes for å høre på musikk og bli kjent. Bruk tid på å reise til denne typen festivaler som publikummer og få kontakt med andre band, arrangører, merchandiseselgere og andre musikkelskere. Er du til stede kan du selge inn ditt band til andre i miljøet. Personlig kontakt er alltid den beste formen for nettverking. Ett eller to år senere er det kanskje nettopp du som står på scenen på den festivalen du gikk på som publikummer.
4. Nettverk
Bygg ditt eget nettverk. Som nisjeartist er du avhengig av et stort nettverk med folk som er ambassadører på dine vegne. I hele musikkbransjen har ”streetmarketing” blitt populært som markedsføringsmetode, og dette er på godt norsk en videreutvikling av jungeltelegrafen. Finn ut hvem som liker det du driver med, å ta kontakt med dem. Blir de kjent med deg og får et direkte forhold til deg og din musikk er sjansen større for at de snakker varmt om deg til andre som kan være viktige for din karriere.
5. Begynn med ett territorium av gangen
Mange nisjesjangere har enkelte områder der de er mer populære enn andre. Nettopp din musikk kan få fotfeste i miljøer som er adskilte over store avstander. Som konsertartist er det dyrt å forsøke og nå ut til alle samtidig, du har derfor mye igjen for å jobbe jevnt og trutt med ett område av gangen. Det er en fordel dersom du kan få til noen klubbkonserter, som ikke er altfor langt unna, før eller etter den festivalen du skal spille på. Da vil du få en kontinuitet som sannsynligvis gjør at du vil gjøre en bedre jobb på festivalen enn om du dro direkte dit.
6. Hold kontakt med nettverket
Du må selv være markedsfører av musikken din overfor alle andre i din sjanger. For å oppnå status og ”en som er å regne med”, må du holde liv i kontaktnettet ditt. Det er fint om du sender meldinger til de viktigste du kjenner i ny og ne bare for å si fra om at du finnes. Det er ditt ansvar alene å sørge for at interessen rundt din musikk opprettholdes og kan vokse. Mange artister kan også opptre som DJ innen sin sjanger og dette er en måte å holde seg varm på i miljøet dersom det er lenge siden du ga ut album eller spilte konsert.
7. Bli med andre artister på turne som support
Som tidligere nevnt er andre artister i samme sjanger din beste sjanse til å komme videre til et større publikum. Det er nesten ingen forunt å kunne reise rundt som hovedartist på turné uten et par album bak seg. Gjennom andre artister får du kontakt med et publikum som også kanskje liker din musikk. Det er mange som reiser på turné som support eller som hovedband om hverandre, også senere i karrieren. Det finnes alltid muligheter for å være med større artister enn deg selv i nesten alle sjangere. Om man skal satse er det viktig å få til så mye konsertvirksomhet som mulig, uavhengig av hvor man spiller.
8. Finn riktige samarbeidspartnere for å utgi musikken
Under flere punkter i denne artisthjelpen har vi beskrevet relasjonen mellom artister og plateselskaper. Det er fremdeles viktig å få utgitt musikken på CD/LP i tillegg til streaming og downloads for å kunne vise til kvaliteten i prosjektet. Det er ofte slik at de som organiserer turneer vil være skeptiske til artister som ikke er en del av et etablert utgivernettverk. Det er derfor viktig å finne riktige samarbeidspartnere for utgivelse av musikken. Alle plateselskap drives av mennesker man kan møte personlig. Det er viktigere enn noen gang at du finner noen som virkelig kan hjelpe deg med utgivelsen. Sjansen for å finne den rette samarbeidspartner er mye større om man har bygget opp sitt eget nettverk. Ingen vil utgi en artist som ikke har skapt en egen aktivitet som utgiver kan lene seg på for å kunne selge musikken. Det er dine muligheter du må jobbe med først - finn riktig partner etterpå.
9. Finn riktig agent
Bookingagenter i alle deler av musikkbransjen jobber stort sett med artister som har etablert sin egen karriere først. Det å finne en agent blir derfor et slags ”høna og egget”-scenario der din status i miljøet er avgjørende for om de kan gjøre noe for deg. Du får ikke noen til å jobbe for deg uten at de ser muligheten for å tjene penger. Din markedsverdi må du selv sørge for å få opp - det blir som å bygge et hus, en stein av gangen.
10. Bli kjent med støtteordningene for turnevirksomhet
I Norge finnes en rekke turnéstøtteordninger. Vi har laget en stor oversikt her som heter ”Søknader og stipendordninger”.
Dette er ingen uttømmende liste over alt du må huske på når du skal satse i utlandet, men det er en pekepinn på områder det kan være nyttig å jobbe med. Det er til syvende og sist deg selv alt står og faller på. Det er viktig at du står på selv for å kunne oppfylle din drøm. Forskjellige sjangere har også forskjellig popularitet og omfang i andre land. Det kan hende at din musikk og musikkinteresse er og blir smal over hele verden. Det viktigste er at du føler en form for progresjon i det du gjør og at du hele tiden kommer videre med dine visjoner.
Hvordan skaffer man seg en utenlandsk agent?
For å skaffe seg utenlandsk agent må man være kjent for et publikum i andre land. Det finnes egne nettverk innen nisjesjangere som world music, metal, hardcore, jazz, electronica, samtidsmusikk etc. som gir norske artister muligheten til å turnere utenfor landegrensene.
Tips nummer èn er å bli kjent med et band eller artist som er større enn dere innen samme sjanger. Gjennom slike kontakter kan man bli med på turné og på den måten få vist seg frem. Det finnes også en rekke internasjonale bransjetreff man kan melde seg på for å få vist seg frem. By:Larm arrangeres hvert år og tiltrekker seg mange utenlandske aktører.
Hvert år i januar avholdes Eurosonic Noorderslag i Nederland som er treffstedet til alle Europeiske agenter og festivaler. Mange norske artister og band har blitt booket til å spille på flere festivaler etter å ha opptrådt på denne festivalen (http://www.eurosonic-noorderslag.nl).
Music Export Norway tilrettelegger for at norske plateselskaper og artister skal få profilert seg på alle relevante bransjetreff i verden. Ta kontakt med dem for mer info.
Mer informasjon:
Music Export Norway AS
Andre lenker:
South By Southwest
CMJ
In The City (Engelsk By:Larm)
Popkomm
Midem
Eurosonic
Må man betale artistskatt i andre land?
Alle land har egne regler for artistskatt og disse reglene er det veldig lurt å vite om før man reiser på turné. Her finner du en oversikt over hvordan utenlandske artister i Norge må forholde seg til norske skattemyndigheter:
Andre lenker:
Skatteetaten
Manager
Hjemmeavlet manager
Manageren kan ofte være en som er i din nære krets. Mange har hatt med seg manageren som en del av bandet fra tidlig av og gjort det utrolig godt med samme manager i alle år. Gode eksempler på dette er U2/Paul McGuinness og her hjemme DumDum Boys/Steinar Vikan. Fordelen med å få med en nær venn eller slektning som manager er at denne ikke vil behøve å få like godt betalt i starten siden jobben som manager og læretid går hånd i hånd. Det er uansett viktig at man er åpen og klar på hvilke oppgaver manageren skal ha og hvordan dette skal kompenseres i inntekter til manageren. Dette leder oss inn på selve managementavtalen.
Hva bør du se etter i en manager?
Når du har fått et noen managere interessert i deg er det visse kriterier du bør sjekke:
1. Hvor mye erfaring har manageren?
2. Hvor stor suksess har manageren hatt, og på hvilke områder?
3. Hvor lenge har han/hun jobbet i musikkbransjen, og med hva?
4. Har vedkommende et godt omdømme, og hva er styrken hans/hennes?
5. Er han/hun primært en business- eller en kreativ manager?
6. Hvor lenge har manageren jobbet med de artistene han/hun har fra før? Forsøk å få ut litt info fra andre artister om mulig.
7. Har manageren den personligheten du er ute etter? Diplomatisk eller mer aggressiv?
8. Hvor er manageren lokalisert? Hvilken type backup har han/henne og hvordan er kontoret?
9. Hvor mange artister representerer manageren?
10. Hvor mye tid kan manageren bruke på deg?
11. Hvor overbevist er manageren om ditt talent?
12. På hvilket nivå er kontaktnettet manageren har i musikkbransjen?
13. Har manageren erfaring med å jobbe utenfor Norge? Har han/hun kontakter i England, Tyskland eller USA?
14. Har manageren gode forhandlingsmetoder? Det å forhandle frem avtalen dere i mellom vil vise deg litt om hvordan det ligger an.
15. Vil manageren (eller andre på kontoret deres) ordne effektivt alt fra å ringe deg tilbake, svare på epost til å holde orden i regnskapet?
16. Hvis du allerede har en forlags- eller artistavtale kan du sjekke om dine samarbeidspartnere har gode eller dårlige erfaringer med å jobbe med denne manageren.
Husk at det er du som engasjerer manageren til å jobbe på dine vegne. Du er arbeidsgiveren i forholdet mellom dere. Det er derfor veldig viktig at man tar jobben med å finne riktig manager på en profesjonell måte og velger ut fra de kriteriene du mener er viktigst for deg.
Hva er regulert i managementavtalen?
Mange artister vegrer seg for å begynne å snakke om avtalepunkter og inntektsfordeling med en ny manager tidlig i fasen. Det er viktig at man ikke går for lenge rundt grøten, men tar opp de viktige delene av samarbeidet som må reguleres i en avtale. Det er mest vanlig at manageren forbereder et utkast til kontrakt.
En managementavtale skal regulere forholdet mellom deg som artist og manageren, og vil inneholde en rekke punkter som det er viktig å forstå betydningen av før man skriver under. Som regel overlater artisten alt som har med de forretningsmessige sidene av virksomheten sin til manageren.
Avtaleperiode
Managementavtaler kan løpe helt til en av partene bestemmer seg for å si opp avtalen. Oppsigelsestiden vil da kunne være fra 3 til 6 måneder, eller regulert til en periode etter at siste album ble utgitt. Andre avtaler kan ha en definert periode på mellom 3 og 5 år, eller til å gjelde et visst antall utgitte album uavhengig av hvor mange år dette tar. I begge tilfeller er det vanlig med en prøveperiode som er like nyttig for begge parter.
Prøveperiode
Det er vanlig at man har en prøveperiode der man ser hvordan man jobber sammen før man undertegner en endelig kontrakt. Prøveperioden bør være på minst et halvt år slik at man ser hvordan ting fungerer i det daglige. Etter dette kan begge parter bestemme seg for om de vil fortsette samarbeidet eller ikke.
Eksklusivitet
Det er vanlig at artisten må underskrive på at manageren har eksklusiv rett til å representere seg i alle relevante forretningsrelasjoner man måtte ha. Det er sjelden dette gjelder den andre veien, men avtalen kan for eksempel si at en manager ikke kan jobbe for flere enn et gitt antall artister samtidig. Om et band sammen skriver under med en manager er det naturlig å definere eksklusiviteten til å gjelde kun for bandet som konstellasjon og ikke for bandmedlemmene personlig.
En god grunn for manageren til å ønske seg en avtale på 5 år er at en avtale på 3 år neppe dekker mer enn ett utgitt album. Om det så er på album nummer to eller tre at innsatsen betaler seg tilbake, og artisten da bytter manager, står den som har bygget opp alt sammen igjen uten gevinst for sitt arbeid.
Territoriet
Vanligvis vil en manageravtale gjelde i hele verden. De fleste managere vil nok motsette seg å dele opp eller utelukke forskjellige deler av verden i avtalen. Om dere har ambisjoner om å jobbe i USA bør man vurdere å få tak i en egen amerikansk manager. Det går for eksempel an å ha en sub-manager for USA som tar 50 % av provisjonen til manageren i Europa for denne jobben, men det å dele opp managementoppgaver kan lett føre til konflikter om hvor man skal prioritere å jobbe.
Ansvarsområder
Det er vanskelig å være presis når man skal klargjøre hvilke oppgaver som ligger på manageren. Noen tar telefonen fra artisten til alle døgnets tider og aksepterer jobben som ”barnevakt”, mens andre holder seg strikt til kontortid. Det er vanligvis ikke en managers ansvar å betale artistens regninger eller rydde opp i personlige problemer, selv om mange har en tendens til å forvente dette. Det er viktig å bli enige om rammene for hva man forventer at manageren skal og ikke skal gjøre slik at en ikke havner i en konflikt, og ikke får igjen så mye som man hadde forventet. MMF (Music Managers Forum) har satt opp en liste over hva som bør forventes av begge parter.
Managerens plikter er:
1. Forberede og gjennomføre alt som har med promotering av artistens karriere å gjøre og sørge for at artisten får betalt.
2. Regelmessig informere artisten om alle relevante ting som berører artistens karriere.
3. Holde orden på alle transaksjoner, inntekter, utgifter, provisjon, gjeld og utestående fordringer, samt kunne redegjøre for dette hvert kvartal.
4. Sørge for artistens godkjenning av utlegg på dennes vegne som overstiger et avtalt beløp hver måned.
Artistens plikter er:
1. Møte opp i god form til alle avtaler, engasjementer, spillejobber og promotionaktiviteter manageren har satt opp på hans vegne.
2. Informere om når man er tilgjengelig for jobb eller ikke og møte til avtalt tid.
3. Informere om alle beløp utbetalt til han/henne direkte som manageren skal ha provisjon av.
4. Akseptere at denne jobben innebærer hardt arbeid og en profesjonell holdning.
5. Ikke skaffe seg noen andre til å jobbe på dennes vegne utenom manageren.
Provisjon
I Norge er vanlig provisjon for managere 20% av artistens netto inntekter fra:
- Konserter
- Merchandise
- Eventer
- Forskudd på royalty
- Royalty fra platesalg/download/streaming
- Tono-penger
- Gramo-penger
- Royalty fra musikkforlag
Utregingen av provisjonen manageren skal ha fra de forskjellige inntektsområdene er viktig å definere. Det er stor forskjell på om provisjonen tas fra brutto eller netto inntekt.
Slik platebransjen har utviklet seg er det ikke lenger vanlig med noe særlig forskudd fra dem. Det er mer vanlig at plateselskapet betaler for innspillingen direkte til det studio som brukes, eller til produsenten som er innleid til prosjektet. Disse pengene vil deretter bli gjenstand for recoupment (refusjon) mot royalty og manageren vil ikke ha noe provisjon av dette.
Det punktet som det som regel blir tvist om er provisjon av turneinntekter. Dette er hovedinntekten til de fleste artister og er derfor det aller viktigste punktet å enes om, og å lage en god delingsmodell for. De fleste managere i dag vil akseptere at denne provisjonen skal beregnes av artistens nettoinntekt, og ikke av turneens brutto omsetning slik det var vanlig tidligere.
Management-tjenester er MVA-belagt i Norge. Merverdiavgift, også kjent som moms (merverdiomsetningsavgift) og VAT (value added tax), er en generell skatt på omsetning av varer og tjenester. Merverdiavgiften utgjør et prosentvis påslag i den prisen selger krever for varen eller tjenesten. Merverdiavgiften skal, i motsetning til sisteleddsavgifter, beregnes og betales i alle omsetningsledd.
Konsertvirksomhet, undervisning og andre kulturelle aktiviteter er fritatt MVA i Norge. Managere som også er bookingagenter vil derfor måtte dele opp mellom virksomhet som er MVA belagt og ikke. I all enkelhet er alt manageren gjør som kan regnes som rene konsulentoppdrag MVA-belagt. Disse tjenestene er for eksempel tiden som blir brukt for å forhandle frem avtaler, samt generelle backoffice tjenester.
Det er viktig at man tenker på dette når man gjør avtale om prosentdeling. 20 % provisjon + MVA blir 25 % av beløpet.
Utgifter
Manageren vil som regel ønske å få dekket inn alle utgifter direkte knyttet til sin virksomhet på vegne av artisten. Managerens kostnader til telefon, kontor, bredbånd etc. skal ikke dekkes av artisten. En del artister har i sin avtale krav om å bli underrettet dersom manageren påfører dem utgifter over en viss størrelse. Slike ting pleier ofte å gå seg til når samarbeidet er etablert og man lærer hvordan begge parter jobber og fungerer sammen.
Regnskap
Det er vanlig å gi manageren ansvar for alt som har med penger å gjøre. Det er en del managere som ikke stoler på artisters ansvarsfølelse med penger og som insisterer på å ta hånd om alt som har med økonomi å gjøre for artisten. For å gjøre dette enkelt har manageren en klientkonto for artisten som de trekker sin provisjon fra. En alternativ metode er at artisten får inn alle inntekter på sin firmakonto og at manageren deretter fakturerer artisten for provisjonen. I alle tilfeller er det lurt å ha en ekstern regnskapsfører som kan føre bilag og regne ut hva managerens provisjon skal være.
Sunset clause
Mange managere har i avtalen sin at andeler av artistens inntekter skal gå til manageren i en overgangsperiode ved brudd, eller at man kommer frem til en sum for å løses fra kontrakten. Dersom manageren skal ha inntekter etter et brudd er det vanlig at disse synker gradvis over 3-5 år og at det kun gjelder for inntekter som kommer fra avtaler manageren har gjort for artisten.
Keyman clause
Hvis man har en personlig manager som er knyttet til et managementfirma kan det være lurt å søke å få en ”keymans clause” i avtalen. Dette er en klausul som knytter avtalen opp mot en spesiell person i dette selskapet. De færreste går imidlertid med på dette siden det vil gjøre visse personer i firmaet mer mektige enn andre, og at de kan risikere at vedkommende tar med seg ”stallen” sin for å starte for seg selv.
De fleste managere i Norge er enkeltmannsbedrifter som enten jobber i en sammenslutning av flere managere, eller helt på egenhånd.
Det er viktig at man får juridisk hjelp til å gjennomgå en manageravtale slik at alle punktene i avtalen er klargjort og forstått før man skriver under.
Du finner liste over Norske managere under Artist-management i MICs bransjeregister.
Andre lenker:
MICs bransjeregister
Hvordan får du tak i en manager?
Noen ganger finner manageren artisten selv. Dette skjer som regel etter tips fra andre i musikkbransjen som har funnet artisten via en konsert eller på nett. De fleste artister får derimot tak i sin manager på eget initiativ. Sett opp en liste med kandidater du kunne tenke deg å jobbe med. Snakk med andre i bransjen og finn ut av hvem som jobber for andre artister du selv liker. En god manager trenger ikke å være spesielt opptatt av den samme musikksjangeren som du jobber i som artist. Det viktigste er å finne noen du kan stole på og som forstår hvordan han kan nå de målene du har satt deg.
Det finnes også egne utdannelser for managere i Norge bl.a. på BI i Oslo og på Høgskolen i Hedmark og Buskerud. Dette viser at manageryrket er i ferd med å få høyere status i Norge og at bransjen har blitt mer profesjonalisert.
Andre lenker:
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Buskerud
Hvorfor trenger du manager?
En manager skal være den som gjør artistens arbeid til business.
Slik er i alle fall drømmescenarioet sett fra artistenes ståsted. Norge er et lite marked med svært få profesjonelle ”rene” managere. De fleste har sin erfaring enten som impresario eller fra platebransjen. Den beste manageren kan noe om alle delene av bransjen, og hvordan disse fungerer. En manager skal ha fokus på å tjene penger for artisten og guide han/henne gjennom karrieren. Manageren skal også få alle aktørene til å spille på lag ved lansering av album og turneer. Vedkommende bør ha et bredt kontaktnett innen media, konsert- og platebransje, og er en god salgsperson som får alle til å tro på prosjektet han/hun jobber for. Vedkommende har også en viktig jobb som buffer mellom artisten omverden.
En annen viktig egenskap hos en manager er å være kritiker. Han må kunne si fra når artisten er på villspor og komme med positiv kritikk når artisten gjør noe bra. Å bygge opp en artist fra bunnen av er utrolig ressurskrevende og de færreste nykommere kan forvente at en profesjonell manager kommer og tilbyr seg hjelp i startfasen. Mange norske artister klarer seg utmerket uten manager og vil enkelt kunne få det den dagen det er så mye å gjøre at noen faktisk kan gå inn og tjene penger på dem.
Husk at en som skal tjene 20 % av inntektene dine må få virksomheten opp i millionomsetning for selv å få inn en grei årslønn. Dette er også grunnen til at de fleste managere i Norge har flere enn én artist de jobber med.
Tradisjonelt sett har managerens oppgave vært å skaffe artisten en kontrakt med et stort selskap som i sin tur har alle ressursene til å markedsføre og selge artistens musikk. Etter mange år med nedgang i CD-salget har plateselskapene kuttet drastisk i antall ansatte og har ikke lenger samme kapasitet og kompetanse til å vite hva som er best for de forskjellige lanseringene. Dette har gjort at en god manager nå er gull verdt for både artist og plateselskap på et helt annet måte enn før.
Andre lenker:
MICs Bransjeregister
Når bør en manager komme inn i bildet?
De fleste profesjonelle managere liker å jobbe med blanke ark og få i stand avtalene for artisten fra grunnen av. Når det er sagt er det ikke vanlig at band har en manager som jobber med dem før de har begynt å tjene penger på musikken sin. En i bandet bør i alle tilfelle ta ansvaret for bandets drift og jobbe som ”spillende” manager. Denne personen vil også være en profesjonell managers kontakt person når/om bandet skriver managerkontrakt.
Det er ikke alltid så god idé at artisten selv forhandler frem deler av en kontrakt for så å gi manageren i oppgave å fullføre jobben. Plateselskapet liker også best å gjøre avtaler med en profesjonell motpart som de kjenner fra før og som ved sitt engasjement i artisten gir prosjektet større tyngde. Når dette er sagt er det utrolig viktig at artisten ikke inngår manageravtale med den første og beste som dukker opp. Det er bedre å få tak i riktig manager enn å la en som er helt feil for deg ødelegge mer enn han klarer å skape.
Merchandise
Hva er merchandise?
Merchandise er samlebegrepet på alle typer effekter og utstyr man kan selge som band. Tradisjonelt har merchandise vært noe som forbindes med hardrock-sjangeren, men etter hvert som salget av plater har gått ned har artister i flere sjangere begynt å se mulighetene for å selge profileringsprodukter.
Merchandise-utvalget til forskjellige typer artister har en dobbel effekt siden det genererer viktige inntekter til artisten samtidig som at de som ifører seg utstyret fungerer som levende reklameplakater. Den tradisjonelle varen er T-skjorte med logo. Denne varianten er fremdeles det som er vanligst å selge på turné og til butikker som selger artist merchandise. Det å kunne tilby forskjellige produkter til ulik pris gjør at man kan selge større volum av ulike saker og ting med logoen sin på. Det er vanlig at godt etablerte band omsetter like mye, eller mer, på salg av merchandise enn på konsertbilletter. Vi skal ta en titt på de grepene du kan gjøre som artist for å komme i gang med din egen produksjon.
Hva inneholder en merchandiseavtale?
En merchandiseavtale er en avtale med et større firma som utvikler og selger merchandise for deg til butikker og turneer. Du skal ha kommet et stykke på vei som artist før du får tilbud om en slik avtale. Det er etter hvert mange Norske artister innen metal-musikken som har slike avtaler, og de går ut på følgende:
Eksklusivitet
Et merchandisefirma vil ønske å ha eksklusiv enerett på å trykke din logo og din design for kommersiell bruk. Det er viktig for dem å kunne si at de representerer deg og lager offisiell merchandise for deg. Populære band og artister vil oppleve at det produseres ulovlig merchandise, såkalte bootleg-versjoner, av sine kjennetegn og varemerker. Dette er et problem som bransjen sliter med internasjonalt og i hele verden omsettes det for milliarder i ulovlige merkevarer og merchandise. Med en eksklusiv enerett til å produsere din merchandise kan selskapet hjelpe til med å slå ned på slik virksomhet.
Term
Som i andre kontrakter i musikkbransjen har også disse avtalene terms, eller perioder for hvor lenge avtalen gjelder. Det er normalt med 3 år som kan forlenges om samarbeidet fungerer som det skal. Det er også viktig å ha en mulighet til å si opp avtalen dersom det forekommer mislighold.
Territoriet
Merchandise er gjenstand for store muligheter for postordresalg, men ulike toll- og avgiftsregler gjør det formålstjenelig å dele opp territoriet i en merchandiseavtale. Noen selskaper opererer med egne avdelinger rundt i verden som gjør at man kan ha en ”worldwide” avtale som fungerer. Har de ikke det så begrens territoriet til der de opererer - for eksempel i Nord-Amerika inkl. Mexico, eller Europa.
Forskudd
Er navnet og logoen din så kjent at du kan skrive under på en merchandiseavtale er det ikke uvanlig med forskudd på royalty. Denne vil stå i stil med forventet salg og et forskudd her vil være med på å legge press på dem for å selge mer.
Royalty
Royalty på merchandise varierer fra 20-50% for butikksalg (retail). Det er vanlig at man avregner for salg hvert halvår slik det ofte gjøres i musikkbransjen.
Copyright
En merchandiseavtale vil også regulere hva som skjer med rettighetene til din design og logo etter at avtalen er opphørt. Det er viktig at avtalen er utformet som en lisensavtale og at du får tilbake alle rettigheter når den utgår.
Hva kan jeg selge som merchandise?
Alt du kan trykke logoen din på er mulig merchandise. Noen nøyer seg med å trykke opp T-skjorter, men vi skal gi noen eksempler på ideer som er ment som inspirasjon til hvilke typer ting man kan produsere. Det finnes en rekke nettsteder som tilbyr effekter med din logo på. Det største problemet for de fleste er å investere i en mengde ting som blir lagervare.
Du bør tenke litt smart og finne ut hva du trenger for å komme i gang med din merchandise. Et godt tips er å gå til sidene til ”Indie band survivial guide” (link nedenfor). Her finner du linker og tips til hvordan du kan lage ulike saker og ting til bandet ditt.
I Norge har vi sider som Reklamefabrikken.no (link nedenfor) som har spesialisert seg på varetyper som f.eks klistremerker, skilt og plakater. En annen tjeneste er Pickfactory.com (link nedenfor) som trykker logo på trommestikker, plektre og strenger som også kan være kule samleobjekter for dine fans. Finn ut om du har et trykkeri i ditt nabolag og snakk med dem om de kan gi deg tilbud på spesielle varer du kanskje ikke hadde tenkt på. Man kan trykke logo på plaster, tannpirkere, regnjakker osv. Det er alltid morsommere å ha mange forskjellige ting til salgs enn bare én. Det er kun fantasien som setter en stopper for hva dere kan selge. Husk også å gi bort merchandise til andre artister som kan bidra til eksponering og snakker varmt om deg til andre fordi du har så mye kule ting.
Andre lenker:
Indie band survivial guide
Reklamefabrikken.no
Pickfactory.com
Hvilke regler gjelder for eksport av merchandise?
Eksportregler for merchandise er som for andre varer som skal sendes ut av landet. Du finner masse nyttige tips og info om dette på Altinn.no (link nedenfor)
Om du bygger opp et publikum i andre land vil det smarteste være å knytte seg til noen som kan lage og selge dine varer nærmere dine fans. Det er dyrt å sende merchandise i posten ut av Norge til en og en kunde. Om du skal bygge opp en businessmodell for selge merchandise online er det best å knytte seg til en tjeneste som lager varene med din logo og sender ut etter bestilling. Dette kan alle og enhver gjøre før man har blitt etablert som artist og ikke har et stort nok navn for å få kontrakt med et profesjonelt merchandisebyrå.
Besøk for eksempel sidene til Cafepress.com (link nedenfor), lag deg din egen onlinebutikk for merchandise og reklamer for dette på hjemmesiden din. I tillegg lønner det seg å trykke opp egne T-skjorter etc. som du har med når du spiller live. Kvaliteten på dette bør være så høy at du ville kjøpt produktet selv. Når det er sagt er det ikke sikkert at du nødvendigvis ville vært din egen beste kunde. Sputnik lagde egne truser så fansen ikke skulle være flaue over å gå med hans merchandise. Det ble en egen snakkis og viser at hvem som helst kan lage noe å selge med artistnavnet på. Vær kreativ og undersøk hva som går an å gjøre på nett.
Andre lenker:
www.altinn.no
www.cafepress.com
Musikkforlag og forlagskontrakter
Behøver jeg TONO-medlemskap hvis jeg likevel har en forlagsavtale?
Musikkforlaget registrerer dine verk i TONO, men du må også selv være TONO-medlem. Utbetalingen av penger går nemlig direkte fra TONO til deg selv om du har en forlegger som jobber med musikken din. Dette er også en måte for deg å holde styr på hvilke andeler forlaget får fra TONO og om dette samsvarer med det de forteller deg. Dette gjelder ikke for inntekter som stammer fra salg av noter o.l. Royalties for dette utbetales av musikkforlaget.
Hvis du har mottatt forskudd fra forlaget vil din andel av TONO-pengene også gå til dem inntil forskuddet er tilbakebetalt. Forlaget vil i så fall sende TONO en anmodning om at dette skal gjøres som du selv må godkjenne.
Andre lenker:
TONO
Går det an å kjøpe andres forlagsrettigheter?
Forlagsrettigheter blir kjøpt og solgt som en hvilken som helst annen handelsvare internasjonalt. Mange husker sikkert historien om Michael Jackson som kjøpte rettighetene til Beatles-katalogen på tidlig 80-tall. De store musikkforlagene kjøper stadig opp mindre musikkforlag og deres kataloger for å øke sin egen verdi.
Hva gjør et musikkforlag?
Musikkforlagene er platebransjens rike bestefar som har vært der så lenge musikk har vært omsatt i form av noter og manuskripter. De er ”stayeren” som vil overleve all ny teknologi som kommer, simpelthen fordi de har andeler i selve musikken og ikke i den enkelte innspillingen. Platebransjen er et resultat av den tekniske utviklingen som gjorde det mulig å selge innspilt musikk på mekaniske innretninger. Musikkforlagets virke har endret seg i årenes løp, og for opphavspersonen har dette gitt mange flere ben å stå på enn den gangen man måtte ta til takke med royalties fra notesalg. Et musikkforlag skal jobbe med å få musikken din brukt (og betalt for) i mange flere sammenhenger enn kun å gi ut plate.
Så hva kan det være? Jo, musikken din kan brukes til følgende i kommersiell sammenheng:
- CD/LP-utgivelse
- Digital nedlasting/streaming
- Plassering hos andre artister
- Film-soundtrack
- Reklame
- Spill
- Noter
(Listen er ikke uttømmende)
Et musikkforlag kan gjennom lansering av et album også være med som en ekstra motor i promotering av plateutgivelsen. Man har gjennom et godt musikkforlag en aktør som passer på at det blir generert penger av musikken din, og som har egeninteresse av å følge godt med når du som artist er opptatt med lansering, promotering, turneer og andre ting. Mange artister har fått god drahjelp av musikkforlag i startfasen av sin karriere, og det er ofte slik at man jobber med et forlag før man får seg artistavtale. Forlag kan også betale ut forskudd på royalty noe som kan gjøre at man har tid og ressurser til å jobbe kun med musikk. Men vær oppmerksom på at alle forskudd motregnes inntjente royalties.
Som medlem i TONO blir man automatisk knyttet til et internasjonalt nettverk av tilsvarende vederlagsbyråer som kalles CISAC. Det betyr ikke at musikken din automatisk registreres internasjonalt og det er viktig at du (med eller uten musikkforlag) sørger for å få musikken din registrert der den fremføres og utgis. Kun om dette blir gjort lokalt i hvert ”TONO-selskap” i verden kan du forvente å få penger for utnyttelsen i andre land.
Hvis musikkforlaget ditt får plassert en låt i en TV-reklame som skal gå i flere land, kommer det også inn penger fra såkalte synkroniseringsrettigheter direkte til musikkforlaget. Dette har TONO-selskapene ikke noe befatning med. Det lønner seg derfor å følge med selv og finne ut hva som skjer med musikken din dersom du skulle være så heldig å få den plassert noe annet sted enn et album.
Hele TONO systemet er basert på egenrapportering av for eksempel konserter man gjør. Mange glemmer at det blir penger av konserter, også i utlandet. Om man er opphavsperson med mange jern i ilden går mye av tiden med til å vedlikeholde hva som skjer med musikken din og skjekke etter om TONO-avregningene stemmer med den forventede aktiviteten. Det ligger også en treghet inne i det å finne penger utenfor Norge. Mange vederlagsbyråer bruker opp til 3-4 år på å finne og videre betale penger. Tålmodighet er musikkbransjens viktigste dyd.
Andre lenker:
Norsk Musikkforleggerfornening
Hva kan et musikkforlag gjøre mot piratvirksomhet?
Hele musikkbransjen har stått og sett på at internett har blitt en arena hvor piratvirksomheten foregår i stor stil uten å kunne gjøre noe. Hvis en låt blir en stor hit vil det finnes en stor gråsone for bruk og kopiering som verken opphavspersonen eller musikkforlaget kan ha noen oversikt over. Musikkforlagene jobber etter tradisjonelle metoder og prioriterer å finne penger gjennom de tradisjonelle kanalene.
I Norge har vi organisasjonen Kopinor som krever inn avgift som skal kompensere for penger opphavsmenn til skiftlig materiale går glipp av, som en følge av bruk av kopimaskin. En bit av denne kaka går til Tekstforfatterfondet der du som tekstforfatter kan søke penger til prosjekter.
Andre lenker:
Norsk Musikkforleggerfornening
Tekstforfatterfondet
Kopinor
Hva må du passe på når du inngår forlagskontrakt?
Hvis du har levert låter til et forlag som har lyst til å jobbe med deg, gjelder de samme tingene som ved inngåelse av andre kontrakter i musikkbransjen. Skaff deg profesjonell hjelp og få dem til å forhandle kontrakten for deg. Norsk Musikkforleggerforening, Norsk Komponist forening og NOPA har i felleskap laget en standard musikkforlagsavtale for Norske forhold. Den finner du her: http://www.komponist.no/images/stories/arkiv/Standard-musikkforlagsavtale-versjon-1.0.pdf
Forlagets primære oppgave er å plassere musikken din i sammenhenger som genererer inntekter. Har du ting du ikke ønsker at musikken din skal brukes til må dette komme klart frem i en avtale. Det er forskjell på om du skriver musikk til deg selv som artist eller om du skriver for andre. Flere artister har blitt kjent først etter at de først var låtskrivere for andre. Elton John og Lady Gaga er eksempler på dette.
Andre lenker:
Standard forlagsavtale (NKF/NOPA)
Hva reguleres av en forlagsavtale?
Copyright
I forlagsavtalen vil det være en del punkter som er standardisert og som man må forstå konsekvensen av før man skriver under. Først av alt er det viktig å vite forskjellen på avtaleperioden og den perioden låtene er forlagt. Avtaleperioden er den perioden du som opphavsperson forplikter deg til å levere nye verk (=låter) til forlaget. Den kan for eksempel være 3 år, men låtene som er levert i denne perioden vil likevel gi forlaget rettigheter ”så lenge verkene er lovmessig beskyttet”. Ordlyd som ”den lovbestemte vernetid” eller ”life of copyright” kan også forekomme. Dette betyr at forlaget beholder sine rettigheter i låtene til 70 år etter opphavspersonens død (jfr. Lov om åndsverk). Det er også vanlig at man har med et punkt om fornyelse av kontrakten ved dennes utløp. Sørg for å få med en klausul om reforhandling om dette blir aktuelt.
Territorium
Selv om forlaget ikke kan garantere noe om hva de kan utrette på det internasjonale markedet, ber de fleste om at forlagsrettighetene skal gjelde for hele verden eller universet.
Forlagets andel
Den norske standarden er at forlaget tar 33,3% av både fremføring og lydfestingsrettigheter. Videre har man som regel splittet synkroniseringsrettighetene 50/50. Hvis forlaget viderelisensierer verket til et annet forlag for utnyttelse i andre land eller territorium vil delingen på alle typer bruk være 50/50 mellom opphavspersonen og forlaget. Hvordan forlagene i sin tur splitter sine 50 % varierer, og er et anliggende dem i mellom. Andre typer royalties som salg av noter og lignende varierer mer. 15% royalties er ikke uvanlig for notesalg.
Forskudd
Om forlaget utbetaler forskudd vil de få deg til å undertegne en fullmakt så de kan innkassere 100% av inntektene dine til forskuddet er tilbakebetalt. Noen forlagsavtaler har såkalt floating advance som betyr at man som opphavsperson får et nytt forskudd en viss tid etter det forrige, uavhengig om man har tjent inn det tidligere forskuddet. En slik ordning fører i mange tilfelle til at man aldri mottar noen royalty statements med kontoen sin i pluss, men hele tiden lever på forskuddene. Forskuddet ditt blir alltid motregnet din andel av hele kaka, og det er ikke slik at forlaget ikke tjener penger på deg selv om du ikke får noe annet enn forskudd. Det er vanlig med utbetaling av royalty to ganger i året.
Om hovedinntektskildene dine som låtskriver kommer fra viderelisensiering og bruk i utlandet skal du huske på punktet om at forlaget skal innkassere pengene ”at source”. Alle CISAC selskapene i verden tar også en andel for å gjøre innkasseringsjobben. I TONOs tilfelle er dette 25 %. Hvis du for eksempel har en hit i Tyskland forsvinner deler av det du og forlaget skal ha til GEMA siden de innkasserer der først. Har forlaget en samarbeidspartner i Tyskland blir det mer penger til alle dersom det kan hentes ut direkte i Tyskland.
Verneting og innsynsrett
Husk at alle selskaper skal ha et punkt som regulerer tvister i avtalen. Er det et norsk selskap skal det stå at man ved tvist kan ta saken opp i retten med verneting i Norge. Da kan saken føres for norsk rett. Man skal også ha rett til innsyn i forlagets regnskaper og kunne be om bokettersyn dersom man har mistanke om at man har blitt lurt for penger.
Andre lenker:
Standard forlagsavtale (NKF/NOPA)
Opphavsrettens vernetid (Åndsverksloven)
Hvem bør du kontakte før du skriver under en forlagsavtale?
En forlagsavtale bør gjennomgås av jurister med spesialkompetanse på opphavsrett. Har du andre spørsmål om det å være komponist og tekstforfatter kan du også ta kontakt med interesseorganisasjonen NOPA eller Norsk Komponistforening.
Andre lenker:
MFO
GramArt
Nopa
Norsk komponistforening
Hvilke musikkforlag finnes i Norge?
De multinasjonale musikkforlagene som Universal Publishing, EMI Publishing, Sony ATV osv. har sitt norske kontor i Stockholm. Mange norske opphavsmenn velger likevel å ha avtaler med dem siden det internasjonale kontaktnettet deres kan gi dem bredere nedslagsfelt. Som alltid i musikkbransjen er det likevel slik at de lokale kontorene til de multinasjonale selskapene jobber med noen over seg. Skal man jobbe internasjonalt må man skaffe seg et bredere nettverk enn bare å ha en musikkforlagsavtale. De fleste musikkforlagene i Norge er av den tradisjonelle sorten som utgir noter og jobber bredt mot hele musikklivet.
Har du ellers spørsmål vedrørende forlag og deres virksomhet kan du henvende deg til Norsk Musikkforleggerforening. De organiserer de fleste musikkforlagene i Norge og du finner en oversikt over norske forlag på deres hjemmesider.
Andre lenker:
Norske musikkforlag
MICs bransjeregister
Hvordan kommer jeg i kontakt med det riktige musikkforlaget?
Du må jobbe mot forlagene på samme måte som man jobber mot plateselskapene. Sjekk forlagets hjemmesider og finn ut hva de skriver om å motta demoer. Har du mot nok kan du be om et møte hvor du spiller sangen din live på kontoret. Det høres kanskje klisjé ut, men da får man i alle fall full oppmerksomhet. Forlagene har nok også i mange tilfeller bedre ”demo-ører” enn plateselskapene, og kan høre om en låt er god selv med dårlig produksjon. De trenger heller ikke nødvendigvis å se for seg deg som artist når de hører på låten.
Musikkforlagene kan i all hovedsak tilby 3 forskjellige avtaletyper.
Generalavtale
En generalavtale vil bli delt opp i terms (perioder) på f. eks. tre år med opsjon på ett nytt år av gangen. I en slik avtale er man pliktig til å levere alt man skriver av musikk og tekst til musikkforlaget. De har eksklusiv enerett til å håndtere alt du lager i perioden og skal være involvert i alt du gjør med musikken din.
Administrasjonsavtale
At et forlag administrerer dine forlagsrettigheter benyttes ofte internasjonalt. Du kan opprette en Edition med et forlag i et territorium for at de skal kunne kreve inn dine opphavspenger direkte fra det lokale CISAC-byrået. Har du for eksempel låtene dine med på flere tyske utgivelser kan en Edition med et Tysk forlag gjøre at de innkasserer pengene dine direkte fra GEMA mot en provisjon uten at pengene går gjennom TONO. Dette kan du spare en del tid og penger på.
Song-by-song avtale
I en song-by-song avtale fremgår det av navnet at avtalen kun gjelder de låtene du velger å levere til forlaget for at de skal forsøke å gjøre noe med dem. En song-by-song avtale kan også følge et spesielt album eller artist som du skriver musikken til. Denne avtalen regulerer derfor kun rettigheter til musikk du skriver for dette spesifikke prosjektet.
Andre lenker:
Norske Musikkforlag
MICs bransjeregister
Må man ha musikkforlag for å plassere låter hos andre artister?
Det korte svaret på dette er nei. Norge som marked og musikkmiljøet her er såpass lite at man kan ta kontakt med en artist direkte dersom man mener man har en sang som passer. Dessuten har vi Melodi Grand Prix som er en konkurranse for komponister og tekstforfattere der NRK sitter med egen jury og vurderer låter uavhengig av musikkforlagene. Hvis man kun har Norge som marked og kjenner artister og systemet godt, kan man klare seg fint uten forlag.
Plassering av musikk mot store internasjonale artister krever at man jobber gjennom de management og kanaler som har disse kontaktene. Det er en selvfølge at man jobber via et stort musikkforlag (=Publishing company – eng) om man skal få til noe med prioriterte store artister. De siste årene har produksjonsselskaper som Stargate vist at også nordmenn kan skrive popmusikk som gjør det bra i hele verden. De kunne neppe fått dette til uten et tett samarbeid med et utenlandsk musikkforlag og en manager.
Organisasjoner
Hva er forskjellen på de ulike utøverorganisasjonene, og hva skal til for å bli medlem?
GramArt
GramArt er interesseorganisasjonen for plateartister, og jobber for medlemmene uavhengig av sjangere. De har ulike spesialtilbud til medlemmene sine, blant annet en juridisk avdeling som har platebransjen som spesialfelt. GramArt har også en rekke medlemstilbud som rabatter i musikkbutikker og en god instrumentforsikring. GramArt representerer sine medlemmer i organer som GRAMO, Norwaco, Fond for Utøvende Kunstnere, Spellemannprisen osv. og oppnevner folk til fagutvalg i Norsk Kulturråd. Både etablerte og uetablerte utøvere innen alle sjangere kan bli medlem. Kontingent er kr. 450,- i året.
Musikernes Fellesorganisasjon (MFO)
Musikernes fellesorganisasjon er Norges største fagforbund for utøvende kunstnere og pedagoger, og er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). Medlemsmassen omfatter alt fra musikklærere, organister og orkestermusikere til frilansere og rockere. Som fagforening har MFO blant annet myndighet til å forhandle kollektivt på vegne av medlemmene. Som medlem blir man også omfattet av LO-systemets felles innbo- og reiseforsikringsordninger. Medlemmene får også tilbud om gunstig instrumentforsikring. MFO har jurister som gjennomgår kontrakter og hjelper til ved tvister etc. MFO representerer også medlemmene i andre organisasjoner som GRAMO, Norwaco, Fond for Utøvende Kunstnere osv. og oppnevner folk til fagutvalg i Norsk Kulturråd. Alle utøvere av musikk kan bli medlem. Kontingent etter inntektsstørrelse.
Norsk Artistforbund
Norsk Artistforbund er en ren interesseorganisasjon som jobber politisk med å fremme interessene til artister som spiller rock og pop. NA representerer sine medlemmer i organer som GRAMO og Norwaco. Både etablerte og uetablerte artister innen populærmusikken kan bli medlem. Medlemskapet koster 400 kr i året.
BandORG
BandORG er en landsomfattende organisasjon for alle som spiller i band og har ca 950 medlemsband. BandORG organiserer det som er av sjangre innenfor rytmisk musikk, fra lett pop til tung metall. Medlemsavgiften koster kun 200 kroner for hele bandet pr år.
Andre lenker:
GramArt
MFO
Norsk Artistforbund
BandORG
Hvem kan hjelpe deg med forhandling og gjennomgang av kontrakter i musikkbransjen?
Utøverorganisasjonene MFO og GramArt har jurister som hjelper deg med alle typer kontraktsforhold i musikkbransjen. I tillegg finnes det en rekke musikkadvokater man kan ta kontakt med.
Hvilke komponistorganisasjoner finnes, og hva skal til for å bli medlem?
NOPA er en interesseorganisasjon for komponister og forfattere av tekster til populærmusikk. Navnet NOPA tok utgangspunkt i ”norske populærautorer” da organisasjonen ble stiftet i 1937, etter initiativ fra kjente slagerkomponister. NOPA har i dag over 700 medlemmer. De jobber for at norske komponister og tekstforfattere skal kunne leve av arbeidet sitt og representerer dem i TONO. De har leiligheter rundt i verden som medlemmene kan benytte for å jobbe med musikk. De oppnevner folk til diverse fagutvalg i Norsk Kulturråd, og har egne støtteordninger til medlemmene. For å bli medlem må man kunne dokumentere aktivitet som komponist i minst 3 år, men det kan gjøres unntak. Medlemskapet koster kr. 1.000,- og trekkes direkte fra TONO-avregning til medlemmene.
Norsk Komponistforening ble grunnlagt i 1917, og har i dag 160 medlemmer. Norsk Komponistforening (NKF) er en interesseorganisasjon og fagforening for komponister som bor og arbeider i Norge. NKF forhandler på vegne av medlemmene om fordeling av vederlag i en rekke sammenhenger, og taler medlemmenes sak i forhold som angår deres yrkesmessige og økonomiske interesser. NKF er også høringsinstans i kulturpolitiske saker, og foreningen er representert i en rekke styrer, råd og utvalg i samarbeidende organisasjoner og institusjoner. NKF tilbyr juridisk, økonomisk og praktisk assistanse til medlemmene, og tilbyr veiledning til både medlemmer og andre, så langt ressurser og kompetanse rekker. Medlemskap i Norsk Komponistforening kan oppnås etter søknad, og avgjøres av deres musikkfaglige utvalg. Medlemskontingenten er kr 100 pr år.
Hvilke musikkorganisasjoner finnes i Norge?
Som musiker finnes en rekke organisasjoner som jobber på dine vegne. Det kan virke litt overveldende å forholde seg til alle disse organisasjonene så vi har laget et lite utvalg, slik at det skal bli lettere å orientere seg. Vi kan dele organisasjonene opp i tre hovedgrupper:
Utøverorganisasjoner
Som utøver velger man den organisasjonen som passer best med det du gjør som musiker og hvor du finner likesinnede, samt medlemstilbud som du har behov for i din hverdag som musiker. MFO, GramArt, Norsk Artistforbund, BandORG og Norsk Jazzforum er eksempler på utøverorganisasjoner.
Komponistforeninger
Som komponist er det ikke så mange å velge i, og du må ha hatt en historie som aktiv komponist med en viss inntekt før noe medlemskap er aktuelt. NOPA og Norsk Komponistforening er slike foreninger.
Vederlagsbyråer
Av vederlagsbyråer finnes to hovedtyper, én for utøvere (GRAMO) og én for opphavsmenn (TONO).
Hvilke vederlagsbyråer finnes, og hva skal til for å bli medlem?
GRAMO – utøvernes- og produsentenes vederlagsbyrå.
GRAMO krever inn penger for offentlig bruk av innspilt musikk på vegne av artister, musikere og plateselskaper. Hovedinntektene til GRAMO kommer fra radio, men etter at de skulle kreves inn vederlag for all offentlig bruk av musikk, har andelen for dette økt betraktelig. Det er viktig å vite at GRAMO bare krever inn vederlag for innspilt musikk som er utgitt av tredjepart. Fra 2012 blir alle digitale utgivelser gjennom Phonofile regnet som avregnbar musikk for Gramo. Gjennom Gramos hjemmesider kan du logge deg inn og selv registrere hvilke låter du medvirker på og få en oversikt over når musikken din er spilt i radio.
Gramo krever ikke inn penger for opptak gjort av NRK, liveopptak etc. med mindre dette er fra et offisielt utgitt live-album.
Fordelingen av penger splittes 50/50 mellom utøversektor og produsentsektor. Det er i utøversektor at musikerorganisasjonene sitter på vegne av sine medlemmer og fordeler penger videre. Satsene som GRAMO bruker ved utregning av vederlag baserer seg på et sjangeruavhengig poengsystem hvor ditt bidrag som musiker omgjøres til poeng etter hva slags rolle du har på innspillingen. Avregning kommer fra GRAMO tre ganger i året. Hovedavregning skjer i oktober, etteravregning på våren og utenlandsavregning på sommeren.
For å bli medlem må du ha bidratt som musiker på en utgivelse som blir spilt offentlig. Har du eget plateselskap kan du også melde inn dette i produsentsektor i GRAMO. Det er viktig at man er flink til å holde GRAMO oppdatert om diskografien sin og alltid melde fra når det kommer ut noe nytt. Dette gjøres enklest ved å logge seg på som bruker på Gramos hjemmesider.
Alle innspillinger som gis ut i Norge skal ha en digital ISRC-kode som identifiserer akkurat denne innspillingen. Koden legges digitalt på det fysiske eksemplaret i masteringprosessen. ISRC som kan sammenlignes med ISBN-nummer på bøker, er utviklet av ISO, og er et viktig verktøy i bransjen internasjonalt. I Norge er det Gramo som tildeler ISRC registrantkode. Se ISRC og mastering
TONO - komponister, tekstforfattere og musikkforlagenes vederlagsbyrå.
For å bli medlem av TONO må du være norsk statsborger, statsborger i EØS, eller ha fast bopel i Norge. Du må ha minst ett originalskrevet musikkverk fremført offentlig, det vil si ha holdt konsert, blitt spilt på radio eller TV, eller at du har lydfestet materialet ditt og at dette er tilgjengelig for salg i allmenn handel utgitt av en tredjepart (f. eks plateselskap). Utgivelser som kun finnes digitalt, regnes som utgitt materiale dersom de er tilgjengelig gjennom digitale musikktjenester som har avtale med TONO eller et av TONOs søsterselskaper.
Hovedregelen er at hvis du har en fremføring eller lydfesting av musikkverket ditt som normalt ville generert et TONO-vederlag, så oppfyller du kriteriene for å bli medlem av TONO.
Det er viktig som TONO-medlem å bli kjent med TONOs egne begreper og terminologi. Man tar ikke patent på en melodi i den forstand som enkelte tror når de registrerer musikken sin. TONO forvalter kun den økonomiske utnyttelsen av opphavsretten og beskytter ikke mot plagiat. Om man har skrevet et stykke musikk som man mistenker at noen har kopiert, og dette kan bevises, kan man selvfølgelig gå til søksmål. TONO-registreringen av musikken vil i denne sammenhengen kun fungere som bevis dersom man samtidig kan bevise at registreringen var med det aktuelle stykke musikk. Den eneste sikringen mot dette er enten ved å ha utgitt låten på CD med årstall og tidspunkt, eller å ha sendt musikk i rekommandert konvolutt til seg selv. TONO tar ikke vare på musikken i seg selv, men kun opplysningene om låttittel, opphavsmenn og evt. musikkforlag til bruk for avregning (såkalte metadata).
Det er mange flere måter å tjene penger på i TONO enn i GRAMO, ettersom de forvalter opphavsretten til selve musikken og ikke bare den innspilte versjonen. Det er TONO-penger for konserter, radio, TV, reklamebruk, filmbruk og bruk på internett. TONO krever inn for fremføringen av musikk, dvs. hver gang sangen din blir spilt i det offentlige rom. Store institusjoner som NRK radio/TV, TV2, P4 etc. må sende inn spillelister slik at TONO vet hvem som har blitt spilt og i sin tur skal ha penger. TONO er medlem av paraplyorganisasjonen CISAC, og representerer verdensrepertoaret i Norge. De krever derfor inn på vegne av samtlige rettighetshavere i verden og betaler videre til rettighetshavere i andre land. Ingen av CISAC-selskapene har av praktiske årsaker oversikt over alle andres medlemmer eller deres verker. Om du har fremføringer i utlandet (turné etc.) må du be TONO om å sende informasjon om din musikk til CISAC selskapet i de landene du har vært i. Alle konsertsteder i Norge har plikt til å betale TONO, men du må selv huske å gi TONO beskjed om konsertrepertoaret ditt når du har spilt et sted. TONO overdrar lydfestingsrettighetene videre til N©B i Danmark. De krever inn et såkalt mekanisk vederlag fra plateselskapene ved opptrykk av CD-er. Husk også å melde fra dersom musikken din blir utgitt utenfor Norden. TONO og N©B avregner hovedsakelig i desember og juni hvert år, i tillegg til en rekke etteravregninger. Alle TONO-medlemmer kan ta ut forskudd på avregningen om de ønsker dette. Det er da tillatt å ta ut inntil 60 % av de siste tre års avregninger. Dette kan være greit å huske på hvis et musikkforlag kommer med tilbud om kontrakt og forskudd. Forskuddet bør i så fall være større enn det TONO kan gi deg.
Utenom GRAMO og TONO finnes det organisasjoner som Kopinor og Norwaco som også er vederlagsbyråer i Norge. Kopinor krever inn vederlag på alt skriftlig som kopieres, og fordeler pengene deretter til mange ulike typer opphavsmenn. Forfattere, skribenter, journalister og tekstforfattere er her representert med sine respektive organisasjoner som i sin tur fordeler disse inntektene. For tekstforfattere finnes Tekstforfatterfondet, hvor man kan søke om støtte til arbeid som tekstforfatter. Norwaco krever inn penger for alt opphavsrettslig beskyttet materiale som blir sendt gjennom kabelnettet. Her er det skuespillere, journalister, musikere, artister, plateselskaper, komponister etc. som skal ha sin del av kaka. Pengene til rettighetshaverne innen musikk går her gjennom ulike fond som er satt opp for å fordele såkalte kollektive midler. For utøvere finnes det to fond finansiert med Norwaco-midler: MFO har Musikernes vederlagsfond og GramArt har Fond for norske fonogramartister.
Andre lenker:
TONO
Gramo
Kopinor
Norwaco
Plateselskap og kontrakter
Du har skrevet under platekontrakten, hva nå?
Kontrakten du har skrevet under på setter opp rammene for samarbeidet mellom artist og plateselskap, men den forteller lite om selve jobben som må gjøres.
Det viktigste for selskapet er å gjøre artistens virke til et produkt i sin katalog. Deres jobb er å finne salgsargumenter for nettopp denne artisten gjennom promotering, markedsføring og salg til fansen. De fleste har hørt om plateselskap som blander seg inn i prosessen med musikk og image, og forsøker å presse artisten til å gjøre som de vil. Dette er delvis sant siden en A&R i plateselskapet vil ha et personlig og lidenskaplig forhold til sin nye ”baby”, og vil at den skal vokse seg stor så fort som mulig. Det er en konstant konflikt mellom det som er kommersielt riktig der og da, og det som er nytt og spennende med ukjent potensial.
Som nysignert artist er det viktig å holde på det særpreget man hadde og ikke miste fokus når man endelig skal spille inn plate, video, gjøre bandbilder osv. Når man er i gang med denne prosessen er det nyttig å ha en manager som buffer. Manageren kan også være en pådriver til at selskapet bruker ekstra tid og resurser på deg som artist. Når all musikken er innspilt vil det viktigste for plateselskapet være å finne første singel. Her må nye artister som regel regne med at den låten de synes er best ikke nødvendigvis blir plukket ut som singel. < br>
Hvis selskapet mener dere ikke har en singellåt kan en løsning være å spille inn en coverlåt eller noen andres låt fra en publisher. Dette høres ikke særlig kult ut tenker du, men har du tenkt på at de største hitlåtene til Marilyn Manson, Kiss, Aerosmith (listen kan blir veldig lang) er enten coverlåter eller skrevet av andre?< br>
Grunnen til at plateselskapet vil at du skal ha en singel, er at det er den enkleste måten å selge inn en artist til radio, TV og fansen på. All musikk fra en ny artist oppdages først når en singel har åpnet for muligheten til å presentere flere låter. Slikt sett er musikkbransjen i dag tilbake til der den var på 60-tallet da singler var formatet folk kjøpte, jfr. mp3 filer nå.
Når ting av økonomisk karakter skal avgjøres, slik som budsjett til innspilling, cover, foto, video etc. er dette punkter som er omtalt i kontrakten. Hvis ting går veldig bra med prosjektet er det få som tenker på kontrakten i det daglige. Kontrakten kommer tilbake igjen dersom det blir problemer med samarbeidet og artisten ønsker seg ut. Hvis man er veldig frustrert over selskapet sitt er det bedre å få en vurdering fra en tredjepart før man begynner å sende e-poster og gjøre ting man angrer på.
Når man mottar royaltyavregninger er det også fornuftig å gå tilbake til kontrakten for å se om ting stemmer overens med det man har blitt enige om. Royaltyavregninger er vanskelig å forstå. Når du får din første avregning er det lurt å be plateselskapet om å forklare alle punktene slik at du vet hva som er hva. I denne bransjen, som alle andre, kreves det at man må kunne samarbeide for å komme noen vei. En artistavtale betyr bare at man skal jobbe sammen om et felles mål, ikke i detalj hvordan dette skal gjøres.
Har man rett til vederlag som plateselskap når musikken blir spilt offentlig?
Ja, GRAMO krever inn penger for deg som plateselskap hvis du eier din egen musikk. Meld deg inn i GRAMO som produsent (tilvirker av CD-er), og send inn diskografiskjema med henvisning til at det er din egen label som utgir musikken. Dette gjelder også om du har lisensavtale med et plateselskap. Det kan være en forhandlingssak å dele pengene fra produsentsektor med et selskap som utgir musikken din på lisens. For å komplisere dette ytterligere kan du også føre deg selv opp som musikkprodusent (=musikalsk leder) i GRAMO-registreringen dersom dette er din rolle på innspillingen.
Andre lenker:
Gramo
Hva er en 360-avtale?
Konseptet med en 360 avtale er at plateselskapet gjerne vil høste andeler av alle inntekter artistene genererer som en følge av den suksess en utgivelse kan gi. 360 henspeiler på antallet grader i en full sirkel. I klartekst vil det si at plateselskapet ønsker å få en andel av konsert- og merchandiseinntektene til artisten de gir ut musikken til. Innen en sjanger som metall har det i mange år vært vanlig at plateselskapet også er merchandisetilvirker og musikkforlag, men det nye med 360 avtalene er at de også ønsker å få en andel av konsertinntektene. Dette har videre ført til at store aktører i konsertarrangementsbransjen har snudd helt om og begynt å skrive utgivelseskontrakter med store artister. Varianter av 360 avtalen vil mest sannsynlig prege foretningsmodellen til hele musikkbransjen i tiden fremover.
Hva er en god demo?
Mange gir råd om hvordan en demo skal være eller ikke være. Er du helt ukjent med bransjen og mener du har en knakende god demo, er det lurt å finne noen med bedre erfaring til å høre gjennom, før du sender noe til et plateselskap. Det kan også være en fordel å gjøre litt research på forhånd slik at du sender demoen til et plateselskap som er interessert i din type musikk. Har du ikke noe originalt å komme med, er det bedre å jobbe enda litt mer med musikken. Det er vanskelig å gi noen generelle råd her siden mye avhenger av ting som sjanger, låtskriving, vokal, utseende, folkelig/urban, merittliste etc. I dagens verden med Facebook, Soundcloud, Myspace, Youtube, Urørt osv, har alle nå en unik mulighet til å spre musikken sin på nett og skaffe seg fans. Flere plateselskaper sjekker ut artistens nettsider for å se på antall sidevisninger, fans, spillinger og andre parametere som finnes der.
Det er mye jobb å promotere seg, men det må til for å stikke seg ut. Gjennom denne typen nettsteder kan man teste reaksjonen på ulike låter man har laget, og siden pusse på dem som får best respons. Deretter kan man lage en tradisjonell demo som sendes rundt. Det er mye bedre om en A&R kan se at du har 10 000 fans og blir spilt 3-400 ganger i døgnet mens han hører på musikken, enn om man ikke har gjort seg noe kjent. Det er også viktig med et konsept som er lett å forstå.
Det visuelle er utrolig viktig å tenke på og bruk av en profesjonell fotograf, med erfaring, kan være gull verdt. Det samme gjelder viktigheten av å ha et godt presseskriv. En artist trenger en god biografi, og dersom man ikke skriver godt selv, kan det være lurt å spørre noen som kan hjelpe dere med å formulere presseskrivet. Det kan ofte være vanskelig å skryte av seg selv, men husk at presseskrivets formål er å selge artisten.
Plateselskaper er avhengig av å kunne nå kjernepublikumet til alle artistene de gir ut for å kunne satse penger på markedsføring. Alle må derfor bruke tid på fansen selv. Dette er viktigere enn noen gang for å danne et fundament selskapet siden kan benytte til å lansere deg for et større publikum.
Demoer er ikke lenger i seg selv nok for å få en avtale. Alle som vil utgi musikk som artist i dag er fullstendig avhengig av å kunne jobbe live. Dette har gjort at livemarkedet er hardere enn det noen gang har vært, samtidig som salget av musikk har gått ned. Plateselskapene vil derfor måtte snu og vende på hver krone på en helt annen måte enn før for å kunne tørre å satse på nye artister. Nesten alle artister som blir satset på har kommet dit de er gjennom beinhard konsertvirksomhet, gjerne kombinert med utallige TV-opptredener. Den tradisjonelle platekontrakten er på denne måten død siden salget av musikk ikke lenger kan sies å være hovedinntekt for noen.
I nisjesjangerne finnes det ennå plateselskaper som klarer å jobbe frem spesielle artister som når ut til de spesielt musikkinteresserte der ute og her ligger nettopp din sjanse til å finne ditt eget trofaste publikum.
Hva er forskjellen på artistkontrakt og lisensavtale?
I en normal artistkontrakt vil plateselskapet stå som eier av alt materiale som spilles inn i kontraktsperioden. Hvis du har lisensavtale med et plateselskap, leier de retten til å trykke opp musikken din i en begrenset tidsperiode og/eller territorium. Det er den som finansierer innspillingen som eier materialet.
Hva er regulert i en artistavtale?
Når du får tilbud om artistavtale er det mest sannsynlig at det er selskapets standardkontrakt du sitter med. Husk at når de sier at ting er standard, er det deres standarder de snakker om. Alle kontrakter inneholder punkter som de helst ikke vil ta ut eller endre. Det er disse punktene du må konsentrere deg om i forhandlingen, og det er dette som avgjør om det er en god eller dårlig avtale. Disse punktene kalles for dealbreakere og er nyttig å vite om når dere skal inn i forhandlinger.
Territoriet
Dette punktet definerer hvor selskapet har enerett til å utgi musikken. De fleste plateselskaper krever hele verden eller universet som territorium. Det er ikke ensbetydende med at de får til nettopp det, så anbefalingen vil være å gi dem verden med forbehold om at de får utgitt plata overalt i en gitt periode etter utgivelse. Får du ikke til et slikt forbehold er plata låst til dette selskapet uansett om du får tilbud fra andre selskaper i andre land ved en senere anledning. Husk det!
Format
Definerer hvilke formater musikken skal utgis i. De fleste avtaler vil gjelde alle kjente og ukjente lydbærere. Et råd her vil være å få spesifisert royalty for alle typer lydbærere man kjenner til og at man, ved utgivelse på format som i dag ikke er kjent, skal ha nye forhandlinger om royalties.
50/50 splitt på kostnader
Dette gjelder som regel ekstra utgifter til video, turné og evt. TV-reklame. Selskapet vil forsøke å få artisten til å dele utgiftene i to ved at artistens andel til ekstrakostnader skal motregnes artistens royalty. Siden artistens royalty ikke er 50 % av inntektene blir 50 % av utgiftene for artisten trukket gjennom artistens royaltysats som kanskje er rundt 12 %.
Utgivelsesgaranti
Det er vanskelig å få et selskap til å gi en utgivelsesgaranti for mer en det området de normalt opererer i. En viktig ting å huske på er at de store internasjonale selskapene som EMI, Universal, Warner og Sony (IFPI-selskapene) kun har lokale avdelinger i Norge. Deres avdelinger har ikke automatisk mulighet til å utgi plata i hele verden selv om de er en del av et internasjonalt nettverk. Hvis man får plateselskapet til å gi tilbake utgivelsesretten i de land de ikke har fått til noe i etter en viss tid, har man muligheten til å finne noen som vil og kan gi ut plata der.
Royalty
Royaltysatsene er en prosentvis andel av salgsprisen selskapet har til butikkleddet - såkalt PPD, Published Price to Dealer. De fleste selskaper har en komplisert formel som utregner royalties etter en mengde med rabatter og fratrekk. Det kan være illustrerende å få dem til å gjøre om prosentsatsene til hva dette utgjør i kroner og øre. I Norden har IFPI-selskapene forhandlet en egen avtale på 57 sider som omhandler en rekke av punktene man normalt kan forhandle om i andre land, men som her ligger bak hele punktet om royalties som en skjult faktor X. Følg med i forhandlingene!
Antall album/terms
Samtlige selskaper har en standard for hvor mange album de ønsker å skrive kontrakt for. Mest normalt er 1 eller 2 album med 2 til 3 opsjoner så det til sammen utgjør 4 album. Her pleier man å unnta livealbum, samlealbum etc. som en del av avtalen. Ordet opsjon har i platebransjen blitt ensbetydende med eksklusiv førsterett. Det betyr at hvis plateselskapet har opsjon vil de kunne benytte denne innen fristen uten konkurranse fra andre som måtte komme med et bedre tilbud som en følge av suksess. Terms betyr den perioden de ser for seg at artisten er ferdig med et album, promotere den, spille live og komme i gang med neste skriveprosess. En term pleier å være 18 mnd.
Forskudd
Forskudd på royalties gis sjelden i Norge, og dersom det utbetales er det som regel småbeløp. Alle forskudd skal motregnes royalty. En mer sjelden forskuddstype er ”sign-on-fee”. I dette tilfellet mottar man penger for å skrive avtalen i seg selv og som ikke skal tilbakebetales.
Turnéstøtte
Det er svært uvanlig at norske selskaper har noe om turnéstøtte i kontraktene sine. Dette er mer normalt i større markeder der mye avhenger av at bandet er på turné i forbindelse med lansering, og at dette følges opp av selskapet. Mange selskaper som gir turnéstøtte vil forsøke å få minst 50% av dette dekket inn over artistens royalty, på samme måte som ved video og TV-annonseringsutgifter. Flere tar utgangspunkt i at dette skal dekkes inn 100 %, så her gjelder det å kunne forhandle det ned og ikke minst være forsiktig med hva man bruker slik støtte til. I Norge har vi mange andre måter å skaffe turnéstøtte på gjennom ulike fond. Turnestøtten har fått en renessanse i forbindelse med 360 avtalen. Her vil plateselskapets satsing på livesiden også generere inntekter til dem som en følge av andeler de skal ha for nettopp liveinntektene.
Jurisdiksjon
Alle plateselskaper vil ha verneting i sin by og sitt land. Det vil si at man definerer hvor en eventuell rettssak skal forgå dersom avtalen blir brutt.
Mange artister konsentrerer seg mye om punktet om kunstnerisk frihet og andre ting som omhandler musikken og cover etc. i kontrakten. Disse tingene vil dere måtte samarbeide med en A&R-person om uansett, så om magefølelsen sier at folkene dere snakker med er på en helt annen planet enn dere selv, kan det være at dere har helt rett. Det å forhandle med et plateselskap krever at man vet hva man snakker om. Her er det greit å ha en manager, musikkadvokat eller hjelp fra utøverorganisasjonenes jurister.
Hva gjør et plateselskap?
Et plateselskap er tradisjonelt et firma som fremstiller, markedsfører og selger musikk. Man deler dem opp i to forskjellige typer:
Indieselskaper
Uavhengige større og mindre plateselskaper. I Norge er disse organisert i FONO.
Majorselskaper
De store multinasjonale selskapene med salgskontorer i de fleste land i verden. Disse er i 2012 Warner Music, Sony Music, Universal Music og EMI Music. Det finnes noen rene skandinaviske selskaper som også passer i denne kategorien. I Norge er de organisert i IFPI.
Plateselskapene varierer veldig i størrelse, men innehar de samme funksjonene. Deres organisasjon består som regel av: A&R, markedsføring, promotion, salg, økonomi, regnskap og ledelse. Ledelsen vil som oftest bestå av en representant fra hver avdeling, pluss en daglig leder. Størrelsen på plateselskapet er også avgjørende for hvilke distribusjonsmåter et firma velger. Blant de små plateselskapene er det nok mest vanlig å bruke mindre distributører, mens majorselskapene som oftest har egne distribusjonsnett. I Norge har flere av de store selskapene gått sammen om en felles distribusjonssentral.
Plateselskapene er også avhengig av å samarbeide tett med en rekke andre eksterne yrkesgrupper for å imøtekomme de ønsker og behov som ikke kan dekkes av selskapets egen stab. Det er en meget omfattende jobb å skape et bra musikalsk sluttprodukt og kunne bidra til å gi artisten det image som ønskes. Samarbeidspartnerne kan dreie seg om alt fra film og videoselskaper til koreografer, stylister, management, produsenter, plateselskap og artistavtaler.
Hvem kan bistå i forhandlinger med plateselskap?
Hvis bandet ditt får tilbud om kontrakt bør du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med forhandlingene. Det mest naturlige er at manageren gjør selve forhandlingen med plateselskapet. En manager vil kunne se de rent forretningsmessige sidene av kontrakten, og ikke være så følelsesmessig engasjert som artisten vil være.
I Norge har utøverorganisasjonene MFO og GramArt egne jurister som er eksperter på forhandliger dersom dere ikke har noen manager til å hjelpe dere. I tillegg kan advokater med spesialkompetanse på musikkbransjen hjelpe til i forhandlingene. Det er viktig å sette seg inn i hva man skal forhandle om, og hva man kan godta. En forhandling er en gi-og-ta situasjon hvor poenget er å bli enige.
Hvem kan gi deg informasjon om å starte eget plateselskap?
Det å starte opp egen virksomhet er ikke lett i noen bransjer, men det finnes en god del fellestrekk alle som skal drive for seg selv bør forholde seg til. Les mer på Altinn.no (link nedenfor).
Siden vi har nevnt at plateselskapet er i ferd med å utspille sin rolle betyr det at det ikke vil være så dumt å eie sin egen musikk. Boken ”Hjelp, jeg er i popbransjen” av Jørn Dalchow har mange gode råd om det å starte sitt eget plateselskap. Ellers kan du få mange tips gjennom å lese denne artisthjelpen i sin helhet.
Andre lenker:
Altinn.no
Jørn Dalchow
MFO
GramArt
MICs Bransjeregister
Norsk Musikkråd
Hvilke fordeler og ulemper følger det å skrive kontrakt i Norge?
En ting du må tenke på når du skal skaffe deg kontrakt er hvor du satser på å jobbe. Mange i Norge tenker at Norge er et marked og utlandet er resten. Utlandet er imidlertid oppdelt i like mange markeder som det er land, så denne tankegangen kommer man ikke langt med.
Skal man satse stort i et annet land må man jobbe systematisk i det landet. Hvis man vil forsøke seg i for eksempel USA, kommer man ikke langt dersom man ikke flytter dit eller oppholder seg der over en lengre periode. I USA må man turnere på kryss og tvers av kontinentet over en lang periode for at folk skal legge merke til deg.
I Europa har vi en festivalkultur som gjør det mulig for band fra Norge å spille for et større publikum som ikke kjenner en så godt fra før, og slike spillejobber kan være svært viktige dersom bandet ditt skal nå ut.
Synger du på norsk, eller jobber mest live i Norge er det de norske plateselskapene som er naturlige partnere. Norge har også en rekke plateselskaper for nisjemusikk som ikke nødvendigvis spilles så mye på radio. Det finnes flere internasjonale nettverk av distributører som disse mindre plateselskapene bruker for å selge musikken sin. At internett som distribusjonskanal er verdensomspennende gir deg ikke automatisk tilgang uten å jobbe med promotion i hvert land du skal nå ut til. Sjangere som tradisjonelt har hatt et lite men dedikert publikum over hele verden slik som metal, jazz og elektronica har nå en overflod av artister i sine sjangere som alle slåss om det samme beitet.
Det er veldig få artister forunt å kunne leve av musikksalget sitt alene. Husk at plateselskapet kun kan bidra med en bit av det som utgjør markedsmiksen til en artist. Er man villig til å dra ut og spille masse konserter, og dermed bygge seg opp i andre land enn Norge, har man like god sjanse som alle andre. Ambisjonsnivået ditt bør stå i stil til konkrete mål som du ønsker å oppnå. Det er dumt å binde seg til et selskap som ikke har muligheter til å matche dine ambisjoner. Husk også at de multinasjonale selskapenes kontorer i Norge som regel har liten påvirkningskraft i forhold til å utgi sitt lokale repertoar utenfor Norge. Har du ambisjoner om suksess i Tyskland eller England bør all energien rettes dit. Mange som har kontrakt i England eller Tyskland gis heller ikke ut i ”utlandet” sett fra deres ståsted. Det er det mange som glemmer når man tenker på Norge vs. verden.
Hvilke fordeler og ulemper følger med det å gi ut musikken sin selv?
Som nevnt i listen over utgifter i forbindelse med egen utgivelse, er den største ulempen ved å drive eget selskap at man tar all risikoen alene. Har man råd til, og kunnskaper om dette, vil det lønne seg å gi ut selv fremfor gjennom et etablert selskap. En forutsetning er at man både har ressurser nok til å drive selskapet og være artist samtidig. De fleste som driver eget firma i Norge på høyt nivå setter bort en del av oppgavene til andre etablerte selskaper. Artister som Unni Wilhelmsen, DDE, Vamp, Bjørn Eidsvåg, Motorpsycho og Kaizers Orcherstra driver egne selskap, men i samarbeid med andre. Man skal ha gode kontakter og vite hva man gjør for å drive for seg selv.
Ulempene kan fort veie opp for fordelene ved at man får mer igjen for hver plate i inntekter, og at man har full kontroll over sin egen musikk. I musikkbransjen lønner det seg å bygge allianser dersom man skal lykkes. Det er flere eksempler på artister som har lykkes i å eie sin egen musikk og kommet seg opp og ut uten hjelp fra den etablerte bransjen. I Norge har man flere såkalte ”bygdeband” som gjennom egne konserter og diverse butikker i sin region klarer å selge nok til å tjene gode penger. Det man skal huske på er at nesten alt har vært prøvd ut før, og det er smart å sjekke ut andres erfaringer før man gjør de samme feilene. Vær ydmyk og plukk opp alle råd og vink man kan få på veien. Det å være dynamisk og gripe uforutsette muligheter er alfa omega for å lykkes.
Hvilke momenter må man tenke på når man skal utgi album på eget selskap?
Som egen utgiver må man ta en del kostnader som et plateselskap ellers ville tatt. Skaff deg kunnskap om å gi ut selv før du starter. Kjøp bøker som ”Hjelp, jeg er i pop-bransjen” og andre relevante bøker om temaet. Skaff deg så mye informasjon som mulig på forhånd, så slipper du å sitte med skjegget i postkassa over ting du har glemt og kostnader du ikke har tenkt på. Forsøk å lage en forretningsplan og et budsjett med bakgrunn i hva du har råd til. Albumutgivelse er ”risky business” og du bør ha råd til å tape alt du satser når du setter i gang.
N©B avgift
Selv om du har skrevet all musikken på albumet selv, må du som plateselskap søke N©B om tillatelse til å trykke opp CD-er. Har du 100% eget materiale på albumet gir N©B vanligvis fritak for denne avgiften på de første 1000 eksemplarene. Etter dette må du forhandle deg frem til en så gunstig avtale som mulig og be om å få betale minstesatser.
Distribusjonsavgift
Som eget plateselskap bør du skaffe deg en avtale med distributør. Vanligvis vil de kreve prosenter av salget i distribusjonsavgift. Denne kan variere ettersom hvilke tjenester som inkluderes. Beregn minst 20-30% av PPD i distribusjonsavgift.
EAN-koder
Det finnes et eget internasjonalt strekkoderegister som du kan melde deg inn i som plateselskap (gs1.no). Det er de som sørger for å gi deg strekkoder til varene (CD-ene dine).
Design og opptrykk
Når du skal starte eget selskap må du også selv stå for kostnader ved opptrykk av CD. Prisene varierer med antall sider i booklet, papirkvalitet etc. Her finnes det mange aktører på markedet og du bør ”shoppe” rundt etter den beste avtalen.
Webside
Ditt eget selskap må ha en hjemmeside på nettet, i tillegg til å være tilgjengelig på andre relevante musikksteder på nettet som Facebook, Myspace, Youtube, Soundcloud, Revernation, iLike og LastFM. Det er ikke dumt å ta kurs i webdesign siden kostnader knyttet til dette fort kan bli store. Det kan også være lurt å bruke samme designer til alle medieplattformer slik at du kan oppnå en pakkepris.
Internettsalg
I Norge kan du knytte deg til phonofile.com og ha webshop for musikken din gjennom dem. Phonofile leverer musikk til de fleste utsalgsbutikker på nett (inkl. iTunes), i tillegg til streamingtjenester som Spotify og WIMP. Det å være oppdatert på alle mulighetene salg og profilering på internett gir er helt essensielt for å drive eget plateselskap i dag.
Presseskriv og bilder
Kjenner du noen som kan ta gode bilder og gi deg en ”kompis-deal” er dette bra dersom vedkommende er profesjonell. For å synliggjøres i mediene er det viktigere enn noen gang med gode bilder og presseskriv. Kan du ikke skrive selv, få noen med erfaring til å gjøre også dette for deg.
Video og weblansering
En musikkvideo er en god måte og markedsføre bandet på. I dagens ”YouTube-verden” er det dessuten nye muligheter til å få spredd en video utenom vanlig TV-kringkasting. En video trenger ikke koste all verden om den lages kreativt og med god kvalitet. Det finnes mange eksempler på at Youtube.com har forandret hele videokonseptet knyttet til promotering av musikk. Alt skal kunne se kult og imponerende ut i dårlig oppløsning på en dataskjerm. Det er ikke nødvendig med stort budsjett så lenge du har en god idé. Det er dumt ikke å ha en video til lansering siden alle gjerne vil se artisten og ikke bare høre.
Markedsføring
Det er her ting begynner å koste. Som lite plateselskap bør man tenke godt gjennom hva slags markedsføring du trenger. Det ligger altså store utgiftsposter knyttet til dette området. Hvis du skal kjøpe annonser i blader og på nettsteder, er det viktig å velge arenaer som treffer din målgruppe best. Plakater og flyere er også en utgift man får med plateutgivelse. For å få disse inn i platebutikkene, som lite selskap, bør du helst kjenne noen. De store kjedene tar godt betalt for kampanjer og det er sjelden små selskaper slipper til. Du bør planlegge markedsføringen sammen med distributøren din og bruke deres kontakter og rabatter om mulig.
Promotering
Mens markedsføring er kjøpt oppmerksomhet, er det som kalles promotering det som gir albumet redaksjonell omtale og plass i ulike medier. Som lite selskap er det her du kan vinne oppmerksomhet. Flere husker sikkert ulike stunts fra plateselskapet til Christer Falck, og det er ofte denne typen promotering som gir overskrifter. Han har god kjennskap til hvordan media jobber, og har spilt på mange ulike strenger for å gi artistene sine omtale. Det finnes også egne byråer som tilbyr såkalt indie-promotering, men her er det penger å spare om du kan tenke ut stunts og gjennomføre dem selv.
Utgivelser av CD kan etter hvert sees på som en del av artistens merchandise - en del av sortimentet fansen kan kjøpe, framfor å være hovedproduktet. Man skal gjerne kunne selge CD-er sammen med andre artikler som buttons, klistremerker, T-skjorter og andre effekter som en del av en pakke når man spiller konserter. Med alle de mulighetene man nå har for å nå ut til folk med musikken, er det kun fantasien som setter en stopper for hva man kan gjøre for å promotere musikken.
Hvilke tillatelser må innhentes hvis du skal gi ut musikken din på eget plateselskap?
Du må ha NCBs innspillingstillatelse. Dersom du eller dere har skrevet all tekst og musikk, kan dere søke NCB om fritak for å betale mekanisk vederlag. Dette gis normalt til de første 1000 eksemplarene. NB: Om det er en annen opphavsperson enn deg på en eller flere låter på albumet, gjelder ikke denne regelen med mindre du lager 1000 eksemplarer som er merket promotion-eksemplarer. Innspillingstillatelse får du ved å fylle ut NCBs søknadsskjema og sende det til NCB i god tid før planlagt utgivelse. Du vil deretter få tilsendt en faktura som dekker vederlaget til rettighetshaverne dvs. komponist, tekstforfatter og musikkforlag. Når avgiften er innbetalt gir dette deg rett til å produsere det opplag du har søkt om, og til å distribuere det på den måte du har gitt beskjed om i søknaden. Se NCB og promotion.
Andre lenker:
NCB
Hvor mye er NCB-avgiften?
NCB-avgiften utgjør normalt 9,009% av PPD pr. produsert enhet. Det gis vanligvis maksimalt 250 frieksemplarer per produksjon, men dersom utgiver og opphavsperson er samme person gir NCB anledning til fritak for det første opplaget opp til 1000 eksemplarer, og produksjonen kan da maksimalt bestå av dette antall. Det er fullt mulig å komme frem til enighet med NCB om en minstepris på opplag utover dette antallet, og vi anbefaler at dere tar kontakt med dem for å få til dette.
Mer informasjon:
NCB / Norge
Andre lenker:
Tariff for NCB-avgiften
Hvordan kan det ha seg at norske artister/band nesten aldri lykkes internasjonalt?
Norsk musikkbransje har ikke hatt noen tradisjon for å jobbe internasjonalt med musikk før de siste 10 årene. Music Export Norway ble etablert i år 2000 av en samlet musikkbransje og dette har gitt mer fokus på eksportvirksomheten.
Norge er et svært lite land hvor kun 15 000 solgte gir gullplate. Sett i lys av hvor små vi er, har faktisk Norge en god del artister som gjør det relativt bra i utlandet, særlig innenfor nisjesjangerne.
De norske artistene som gjør karriere ute, spiller som regel musikk som ligger litt utenfor mainstream pop. Vi nevner i fleng: Apoptygma Berzerk (Wave – Futurepop), Dimmu Borgir (black metal), Secret Garden (new age), Silje Neergård (jazz), Turbonegro (deathpunk), Madrugada (rock), Røyksopp (electronica), Sissel Kyrkjebø (klassisk/pop) etc. Alene på toppen sitter A-ha som Norges eneste virkelig store internasjonale pop-suksess. Produsentteamet Stargate har skapt suksess gjennom å produsere hits for blant annet Beyonce, Rihanna, Shakira, Ne-Yo, Katy Perry etc. Gjennom disse artistene har de hatt flere nr. 1 hits i USA som første nordmenn siden A-ha.
I lys av dette kan vi trygt slå fast at Norge har sin posisjon internasjonalt, men at det som regel ikke ligger i million-solgte-eksemplarer-klassen. Det å komme fra Norge er i seg selv ingen stor fordel. Det at Norge produserer spennende artister i flere sjangere, hvorav flere er ledende på sitt felt, skyldes nok heller at de har hatt gode ideer og vært på rett sted til rett tid. Alle nisjesjangere har egne internasjonale nettverk med fans som følger mer med på musikk enn normalbefolkningen. Dette er selvfølgelig proporsjonalt større i land med flere innbyggere enn oss, men til å være et land med kun 5 millioner mennesker, produserer vi flere artister som har internasjonal karriere enn vi kanskje er klar over.
Produsent / Produksjonsselskap
Hva gjør en produsent?
En produsent er i denne sammenheng en musikalsk leder som har som jobb å utvikle musikken og bearbeide lydbildet i studio. Å finne den riktige produsenten er alfa omega for de fleste artister, mens andre klarer å få til det de ønsker på egen hånd. Når man er midt i en produksjon kan det være vanskelig å distansere seg fra sitt eget materiale, og en god produsent kan hjelpe til med å skille ut hva som er bra og dårlig i prosessen. Man må derfor ha tillit til at produsenten går i samme retning som artisten og klarer å løfte bandet til et høyere kunstnerisk nivå.
Mange band har gått i den fella at de har hørt for mye på plateselskap, manager og produsent, og underveis mistet hele utrykket de var ute etter. En god produsent kan få ut det beste av deg som artist og det kan for mange være en befrielse å ha en ekstern person til stede i studioprosessen.
Produsentens rolle kan også omfatte andre aspekter, som for eksempel å sørge for at budsjettet holdes og at tiden i studio brukes effektivt. Internasjonalt har kjente produsenter sine egne managere og det å bruke en viss produsent er med på å gi bandet en ny status. Hvem innenfor musikkbransjen har vel ikke hørt om, og beundrer folk som Phil Spector, George Martin, Rick Rubin, The Neptunes og Stargate?
Hva gjør et produksjonsselskap?
Et produksjonsselskap starter som regel med et studio og et kontaktnett i musikkbransjen. Som studio har man muligheten til å lage ferdige innspillinger med artister før de har kontrakt med et plateselskap. For mange artister kan dette være måten å jobbe med musikken på og prøve ut nye ideer uten å måtte se på klokka i studio hele tiden. Mange av de største suksessene i Norge de siste 9-10 årene har kommet fra produksjonsselskaper som Stargate, Hitsville, Propeller Recordings og Waterfall.
Det er viktig at produksjonsselskapet du snakker med er seriøst og har de kontaktene videre som kan hjelpe deg.
Produsentene har også blitt en egen maktfaktor fordi de har overtatt mye av rollen til A&R i plateselskapene. De finner nye talenter og skriver produksjonsavtaler før artisten har avtale om plateutgivelse. Låtskrivere som har eget studio hvor popartistene kommer inn for å legge vokal er ikke noe nytt i musikkbransjen. Dette var tvert i mot standarden platebransjen jobbet under på 50- og 60-tallet.
Andre lenker:
Stargate
Hitsville
Waterfall
Hvordan får jeg tak i en produsent?
Som i alle andre sammenhenger i musikkbransjen går veien til samarbeid gjennom kontakter. Noen artister blir presentert med forslag om produsent gjennom plateselskapet, mens andre finner veien til et produksjonsselskap. Et godt samarbeid dreier seg om kjemi, felles musikkforståelse og gjensidig respekt. Mange produsenter er tidligere artister som vet mye om de ulike aspekter i musikkbransjen, og som kan virke som mentor og rådgiver for uerfarne artister. Flere produksjonsselskaper tar imot demoer, og det kan være lurt å levere demoen sin til disse fremfor å gå direkte til et plateselskap.
Se gjennom MICs bransjeregister under Produksjonsselskaper.
Andre lenker:
MICs Bransjeregister
Rettigheter og tillatelser
Du ønsker å bruke samples i din musikk, hvilke tillatelser må du innhente?
Du må innhente skriftlig tillatelse fra opphavspersonen og/eller rettighetshaverne, og/eller plateselskapet og de utøvende musikerne. TONO kan være behjelpelig med å finne frem til hvem som innehar rettighetene til det du vil sample. Sørg også alltid for å oppgi opphavspersonens navn og verkets tittel på samtlige melodier som er samplet.
Andre lenker:
TONO
Finnes det en grense for hvor lenge (min/sek) du kan sample uten at du må søke noen om lov?
Nei. Åndsverksloven beskytter ned til minste detalj. Flere artister som har blitt samplet mye innen hip-hop har utgitt egne versjoner med klarerte samples som du kan bruke fritt hvis du har kjøpt dem. Andre artister har motsatt seg all sampling på prinsipielt grunnlag. Grunnregelen er at alt skal klarereres.
Finnes det noen måter å beskytte musikken sin mot piratkopiering, eller mot at noen stjeler ideene dine?
Ulovig nedlasting av musikk er et stort problem for platebransjen. Det finnes ikke noe effektivt vern mot dette siden mp3-komprimering av musikk tok av på slutten av 90-tallet. Ulovlig nedlasting av musikkfiler er derfor noe som hele musikkbransjen sammen forsøker å finne løsninger på. Det beste svaret hittil har vært å gjøre tilgang på lovlig salg av musikkfiler så lettvint for forbrukerne som mulig. De fleste nettsamfunn med musikk (Urørt, Myspace, mp3.com etc.) har løst dette ved at du selv kan bestemme om musikken skal kunne lastes ned (download) eller kun lyttes til (streaming).
Mange har argumentert for at internett gjør det enklere for artistene å spre musikken sin. Samtidig argumenterer andre med at det har blitt vanskeligere å tjene penger på musikk. Åndsverksloven skal i prinsippet beskytte opphavspersonen, men pr. dags dato er det få sanksjonsmuligheter mot piratkopiering av denne sorten. At noen stjeler ideene dine i form av plagiat er noe annet enn piratkopiering.
Det finnes ikke noe definert plagiatvern for musikk som det finnes for patent på en oppfinnelse. Om man har skrevet et stykke musikk som det virker som om noen har kopiert i sin helhet, og dette kan bevises, kan man selvfølgelig gå til søksmål. TONO-registreringen vil i denne sammenheng kun fungere som bevis om man samtidig kan bevise at registreringen var med det aktuelle verket. Den eneste sikringen mot dette er enten å ha utgitt låten på CD med årstall og tidspunkt, eller at man har sendt musikk i rekommandert konvolutt til seg selv. TONO tar ikke vare på musikken i seg selv, men kun opplysninger om låttittel, opphavsmenn, musikkforlag etc. til bruk for avregning – såkalte metadata.
Hva er et varemerke?
Varemerke er et produkt som gir deg en spesiell assosiasjon du som kunde knytter opp mot spesielle verdier. Dette er de immaterielle rettighetene og beskyttes av opphavsretten. De har en egenverdi som en følge av din virksomhet som artist. Varemerket som identifiserer deg kan være logo eller annet kjennetegn som benyttes i forbindelse med merchandise. Det å ha fullt eierskap til dette blir mer og mer viktig for artister i musikkbransjens ”nye tidsalder”.
Hva kan varemerkebeskyttes?
Et varemerke kan bestå av alle slags tegn, og må kunne gjengis grafisk. Det kan blant annet bestå av ord og ordforbindelser (for eksempel slagord), navn, logoer, figurer og avbildninger, bokstaver, tall, lyd, bevegelse eller kombinasjoner av disse.
Eksempler:
- Figurmerker: Bilde av logo som forbindes med artisten. Reg. eks. MAYHEM.
- Ordmerker: Bandnavn som kjennetegn. Reg. eks. DUMDUM BOYS og TURBONEGRO.
- Slagord: ”Putt en tiger på tanken”.
- Tredimensjonale merker: Flaskedesignet på Farrisflasken eller Colaflasken.
- Tall og bokstaver: 4711 og IBM.
Hvordan får jeg registrert varemerket mitt?
I Norge:
For å søke om varemerkeregistrering i Norge leverer du inn søknad om registrering av varemerke til Patentstyret. En slik registrering gjelder bare for Norge. Søk varemerkeregistrering .
I andre land:
Dersom du ønsker å beskytte varemerket ditt i andre land, må du søke registrering i hvert enkelt land. Ønsker du å søke beskyttelse i et større område, kan det være enklere og billigere å levere inn en internasjonal registreringssøknad ved bruk av Madrid-protokollen eller søke om registrering av EU-varemerke.
Hvor lenge varer varemerkeregistreringen?
Din varemerkeregistrering varer i ti år fra søknadsdatoen og kan fornyes hvert tiende år et ubegrenset antall ganger. Hvis noen mener et varemerke er registrert på feilaktig grunnlag, kan registreringen kjennes ugyldig ved dom og administrativ overprøving. I visse tilfeller kan en registrering også oppheves av Patentstyret.
Et lokalt innarbeidet merke kan brukes som grunnlag for innsigelse på et nyregistrert merke. Imidlertid kan et lokalt innarbeidet merke ikke brukes som grunnlag for å kjenne et nyregistrert varemerke som ugyldig.
En registrering kan også slettes ved dom eller administrativ overprøving hvis merket ikke har vært i bruk i en sammenhengende periode på fem år.
Hvor mye koster det å søke varemerkeregistrering i Norge?
Når du leverer inn en varemerkesøknad, skal du betale en søknadsavgift på kr 2 300 (i 2010). Denne inkluderer registrering i inntil tre klasser. Hvis du ønsker å registrere varemerket i ytterligere klasser, koster det kr 650 pr klasse.
Hva skjer etter registrering?
- Merket ditt blir kunngjort i Norsk varemerketidende og du får tilsendt et registreringsbevis.
- Fra merket blir kunngjort, løper en innsigelsesperiode på tre måneder. Dette er for at andre som eventuelt har en bedre rett til merket, kan komme med sine innvendinger mot registreringen. Patentstyret vil i tilfelle behandle saken og treffe en avgjørelse.
- Etter registrering vil Patentstyret kunne få inn nye søknader, som på bakgrunn av internasjonale forpliktelser, kan ha bedre prioritet enn ditt merke. Dette er merker som har søknadsdato fra et annet land, som søkeren innen en periode på 6 måneder kan ta med seg videre når han søker i nye land. Dersom Patentstyret får inn en søknad som er identisk eller forvekselbar med ditt merke, og denne har søknadsdato fra et annet land som er før i tid enn dagen du søkte i Norge, kan resultatet bli at din registrering må oppheves. Motsatt er det verdt å merke seg at man også som norsk søker kan ta søknadsdatoen fra Norge med seg når man søker i andre land innen 6 måneder fra søknadsdatoen.
- Hvis merket ikke er tatt i bruk innen 5 år, vil det kunne bli slettet på basis av ”ikke-bruk” ved administrativ overprøving.
Hva gjør du hvis du oppdager at noen har brukt materialet ditt uten lov?
Hvis noen har utgitt en innspilling med dine låter uten å spørre om tillatelse skal du kontakte TONO/N©B som kan stoppe utgivelsen. Slikt skjer ikke ofte i Norge, men det har forekommet. Det er vanskelig å gi noe generelt råd annet enn at du som TONO-medlem må rådføre deg med dem når misbruk av musikken din skjer. Ellers kan du kontakte MFO eller GramArt for å få dem til å gå inn i det konkrete tilfellet og finne ut hva du skal gjøre
Hva menes med ordet ”sampling”?
Sampling i dette tilfelle, vil ikke si bruk av sampler som instrument/lydkilde eller at man sampler egne ting, men gjelder for de tilfeller hvor utdrag av andres musikk/tekst brukes slik at gjenkjennelse er mulig. Sampling brukes mest innen musikksjangere som hip-hop og electronica.
Andre lenker:
Wikipedia artikkel om samplingens historie
Hva om du spiller inn en coverversjon av en tidligere innspilt låt?
Du trenger ingen tillatelse hvis det ikke er av en komponist som har reservert seg mot dette. Hvis du gjør kompositoriske endringer eller tekstforandringer som for eksempel oversettelser og gjendiktninger, må du innhente tillatelse fra opphavspersonen.
Andre lenker:
TONO
Hva skjer hvis du blir tatt i å sample uten å ha søkt om lov, eller bryter åndsverksloven?
Unnlater du å søke om lov, innebærer dette en krenkelse av den originale opphavspersonens rettigheter, noe som rett og slett er brudd på norsk lov. Utgivelsen kan bli stoppet, og i grove tilfeller kan du bli anmeldt og tiltalt. Du vil miste alle rettighetene til låten. Det betyr at selv om du har komponert alt annet, og skrevet all annen tekst vil du sitte igjen med en ulovlig låt, og ikke tjene ett øre! Brudd på åndsverksloven kan ende i søksmål og bli en veldig dyr og kjedelig affære. Bruk hodet, og vis respekt for dine kolleger!
Hva vil det si å eie rettighetene til en låt selv?
Rettighetene til en låt får du i det du har laget den. Dette er regulert av åndsverksloven. Det som kompliserer bildet er alt som kan skje av økonomiske rettigheter til låten når denne gis ut. Les mer under spørsmålet: Hvilke rettigheter genererer en innspilt låt, og hvem krever inn penger for hva?
Hvem kan du kontakte hvis du har ytterligere spørsmål om sampling?
Hvis du jobber med hip-hop og electronica kan du ta kontakt med folk i miljøet og spørre hvordan de gjør det. TONO vil kunne gi deg de samme svarene som gitt ovenfor. Det skjer stadig brudd på åndsverksloven i forhold til samples, og innen de nevnte sjangere har man en egen kodeks for hva som er gjengs og ikke. Det kommer til syvende og sist an på hvem du sampler og i hvor stort omfang. Her er det forskjell på liv og lære. Er du i tvil, er det du gjør mest sannsynlig ikke lov!
Andre lenker:
TONO
Hvem kan hjelpe deg med spørsmål angående opphavsrett?
Sjekk nettstedet www.clara.no som er alle opphavsrettsorganisasjonenes nettsted. Kontakt ellers TONO og GRAMO for informasjon om deres arbeid i forhold til opphavsretten. Ellers kan du også kontakte utøverorganisasjonene MFO og GramArt om problemstillinger i forhold til opphavsrett og musikk.
Andre lenker:
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
TONO
Gramo
Clara
MFO
GramArt
Hvilke andre hensyn må tas ved sampling?
Selv om du har fått godkjent en bruk av samples kan det hende at opphavspersonen setter vilkår for videre bruk av den nye musikken. Mange vil motsette seg å bli brukt i propaganda, porno eller reklame for ting de ikke står for. Hvis man bruker andres verk i en slik sammenheng bryter man opphavspersonens ideelle rettigheter, dvs. opphavspersonens rett til å motsette seg den bruken han ikke vil bli assosiert med.
Andre lenker:
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
Hvilke regler gjelder hvis du ønsker å spille inn en plate med en DJ som medmusiker?
Hva musikken og opphavsrettighetene angår, gjelder alle regler som foran nevnt, uansett hvem som spiller eller spiller inn. Å bruke platespilleren som instrument ved å scratche regnes for øvrig ikke som sampling.
Hvilke rettigheter genererer en innspilt låt, og hvem krever inn penger for hva?
Den som har skrevet tekst og melodi har opphavsrett til låten. Hvis en har inngått en musikkforlagsavtale, går andeler av det låten genererer av penger til dem. Den organisasjonen som krever inn penger for alle typer fremføring på vegne av opphavsperson og musikkforlag er TONO. Når musikken spilles inn og utgis for salg, krever NCB inn penger på vegne av disse.
Utøver og plateselskap får i sin tur penger for all offentlig bruk av den innspilte musikken via GRAMO. Det er særlig radiospilling som genererer mye GRAMO-penger slik systemet er i dag.
I tillegg finnes såkalte synkroniseringsrettigheter. Hvis musikken brukes i film eller reklame er det slik at alle rettighetshaverne nevnt ovenfor skal ha sin andel. Her er et eksempel på fordeling ved bruk av musikk i en internasjonal reklamekampanje:
- Andel til opphavsperson via TONO/ NCB
- Andel til musikkforlaget via TONO/ NCB
- Andel direkte fra reklamebyrået til musikkforlag og opphavsperson
- Andel til plateselskapet som eier masteren
- Andel til artisten fra plateselskapet etter prosent i kontrakten
Hvis man skulle skrive en stor internasjonal hitlåt, vil det være så mange kilder musikken genererer inntekter fra at vi ikke har plass til å beskrive alt her. Det kan for eksempel være mobilsalg, ringetoner, realtones, jingle, karaokeversjon, spillversjon, samlealbumsalg, remiksede versjoner osv.
Hvor finner jeg informasjon om bruk av musikk på internett?
Rettighetshaverorganisasjonene i Norge har slått seg sammen om nettstedet: www.clara.no. Clara viser vei og forteller hvem du eventuelt skal kontakte når du skal bruke opphavsrettslig beskyttet materiale.
Andre lenker:
Musikk og internett (clara.no)
Hvor lenge har et verk (låt) beskyttelse etter åndsverksloven?
Opphavsretten beskytter verket i hele opphavspersonens levetid og 70 år etter hans død. En innspilling har på samme måte beskyttelse i henhold til åndsverksloven, men den beskytter kun opptaket i 50 år etter at det ble offentliggjort for første gang. Dette er under revisjon da EU har bestemt at beskyttelsen skal gjelde i 70 år for opptak gjort f.o.m. 1963.
Andre lenker:
Vernetid, Åndsverksloven
Når kan andre bruke musikken din?
Dersom musikken er offentliggjort og registrert i TONO kan hvem som helst i prinsippet gjøre egne versjoner av låten, forutsatt at de oppgir hvem som er opphavsperson.
Dette forutsetter at man ikke gjør endringer som krever godkjennelse av opphavspersonen selv og ikke bruker låten i sammenhenger som krenker dennes integritet. Her er en gylden regel at man alltid skal spørre om lov hvis man er i tvil. Har man tenkt å omskrive eller oversette originalteksten må man alltid be om tillatelse. Det finnes flere eksempler på at noen har oversatt en tekst uten samtykke og gitt ut musikken med den nye teksten. I slike tilfeller har opphavspersonen rett til å stoppe utgivelsen.
Hvis du skal lage musikk som er en del av et scenisk verk oppstår det andre komplikasjoner. Musikaler, operaer og lignende er som regel ikke en del av TONOs forvaltning siden de inneholder såkalte store rettigheter. Store rettigheter er rettigheter som knyttes til sceniske/dramatiske verk som inneholder flere kunstformer og uttrykk enn en enkel låt (dans, skuespill etc.). For å få tillatelse til å gjengi slik musikk utenom helheten, må opphavspersonen kontaktes direkte. Mange komponister har reservert seg mot dette.
Andre lenker:
TONO
Sosiale medier internett og musikk
Facebook
Facebook.com startet som et lokalt sosialt nettverk på Harvard Universitetet i USA i 2004. Det tok for alvor av i Norge i 2007 og har nå rundt 2,5 millioner Norske brukere (2012). Dette er et nettsted hvor du, som vanlig bruker kan knytte deg til venner og kjente og utveksle informasjon om aktiviteter og interesser. Som artist kan man lage en egen artistside og på denne måten kommunisere med fansen. Denne artistsiden kan ha alle bandets medlemmer (+ manager etc.) som administratorer og alle kan derfor bidra med å holde den oppdatert. Det er også utviklet en rekke apps som kan implementeres i Facebook. Apps som bandpage.com eller bandrx.com lar deg skreddersy innhold på artistprofilen din. Siden facebook.com dekker ”alt og alle” når man ut til et veldig bredt publikum og det brukes av artister for å fortelle om sine aktiviteter. Som sosialt nettsted er Facebook.com det største i hele verden med over 845 millioner brukere. Facebook har blitt kritisert for ikke å skjerme brukernes private opplysninger for andre, og man skal derfor være nøye med hva man legger ut av informasjon om seg selv på slike sider.
Andre lenker:
Brukervilkår
Hva kan sosiale medier gjøre for meg?
Internett har revolusjonert måten vi kommuniserer med hverandre på. På den ene siden har musikk og internett skapt hodebry for den gamle forretningsmodellen til platebransjen, men på den andre siden også gitt helt nye muligheter for artister til å nå ut til sitt publikum. Det finnes mange måter å promotere seg på online for artister og vi skal derfor gå gjennom de aller viktigste og se hva de kan gjøre for deg.
Markedsføring av artister på internett har fått et omfang som det ikke er mulig lage noen uttømmende liste over. Det viktigste du kan gjøre som artist er å etablere deg som bruker av de mest relevante sidene pr. dags dato og sørge for at alle har den samme oppdaterte informasjonen. Det er krevende å holde liv i alle disse sidene til en hver tid, så et godt råd er at man setter av litt tid hver uke til en gjennomgang av de nettstedene du er knyttet til. De fleste artister som nå lanseres av plateselskapene har sider på MySpace, Reverbnation, Facebook, Twitter, Last.fm og YouTube som kontinuerlig oppdateres med info. Dette er den virkeligheten alle som driver med musikk må forholde seg til. Det er der du kan møte fansen og hele tiden gi direkte informasjon. Siden mange av tjenestene har mulighet til å sende ut en strøm av meldinger må man også passe på at man ikke plager eller oversvømmer markedet med intetsigende informasjon. Det er ikke lenger snakk om hvordan man når ut, men HVA man når ut med.
Last.fm
Last.fm er et sosialt nettsamfunn som startet i England i 2002. Via programvare du installerer på PC-en registrerer systemet hva du hører på og samler informasjonen på sidene sine. Artister kan opprette egen brukerprofil på last.fm, sjekke hvor mye de blir spilt og hva folk mener om dem. Last.fm tillater brukerne å lage sin egen radiostasjon basert på musikk de liker. En svakhet med dette stedet er at det ikke skilles mellom artister med samme navn. Man kan også kjøpe et payola system hvor du betaler for at last.fm skal distribuere musikken din til en spesiell lytterskare basert på hvilke artister disse liker. Du kan opprette brukerprofil som artist eller label og legge ut musikken for streaming, nedlasting og salg via nettbutikker som itunes.com og amazon.com. Last.fm har også et royaltyavregningsprogram som fordeler penger til deg som opphavsperson i Tono via PRS i England.
Andre lenker:
Brukervilkår
Mobbase.com
Mobbase.com er en tjeneste hvor man kan lage sin egen app til iPhone. Det begynner å bli mer og mer vanlig at artister gjør dette, og det er en utvikling som gir spennende muligheter. En iPhone application er et program som kan lastes ned til iPhone via Apples Appstore. Som artist kan du skape din egen microwebside i form av en app som du hele tiden kan oppdatere med nytt materiale som for eksempel turneinformasjon og musikk. Du kan bestemme prisen på selve appen selv, men vi anbefaler at den legges ut gratis og at brukerne heller kjøper ting via lenker i selve appen. Å publisere en app via Mobbase.com koster $20 og godkjenning fra Apple kan ta alt fra tre til seks uker.
Andre lenker:
Brukervilkår
Myspace
Myspace.com startet i 2003 som et rent sosialt nettverk. I 2006 passerte de 100 millioner kontoer og de fikk tidlig popularitet ved å tilby artister å opprette sin egen hjemmeside. Der kunne man laste opp låter, knytte til seg fans og sende ut meldinger om aktiviteter som for eksempel konserter og utgivelser.
Myspace ble i 2006 kjøpt opp av Rupert Murdochs selskap News Corporation, og hadde på sitt største 1600 ansatte. Tjenesten har gradvis blitt mindre relevant som sosialt nettsted for musikere pga. hard konkurranse fra Facebook.com. Sommeren 2011 ble Myspace solgt til Justin Timberlake og selskapet Spesific Media.
Som artist beholder du alle rettigheter til musikken din selv om den legges ut på Myspace.com, men du gir dem en ikke-eksklusiv rett til å publisere musikken vederlagsfritt gjennom sine egne kanaler. De kan ikke tjene penger direkte på din musikk, men trafikken på sidene deres genererer trafikk som gir dem inntekter du ikke har noe krav på. Den store fordelen/styrken med Myspace-tjenesten lå i at artister og band nådde ut med direktekontakt til fansens egne brukerprofiler. Denne funksjonen har blitt kopiert av samtlige andre sosiale nettverkssystemer og vi finner Myspacelignende løsninger på en rekke nettsteder.
Andre lenker:
Brukervilkår
Phonofile
Phonofile.no er den ledende norske distributøren av digitalisert musikk og startet opp allerede i 1999. Små plateselskaper kan gjennom dem få distribuert musikken sin til over 40 forskjellige betalingstjenester som iTunes.com, Amazon.com, Emusic.com, Spotify.com etc. De tar 20 % av salgsverdien i distribusjonsavgift, men du betaler ikke noe for å legge inn musikken for salg. Phonfile har også sin egen musikkbutikk som heter musikkonline.no og du kan som label-eier opprette din egen versjon av nettbutikken for salg av dine musikkfiler.
Andre lenker:
About
Reverbnation
Reverbnation.com startet opp i 2006 og er en side som knytter musikere, spillesteder, produsenter, managere og uavhengige plateselskaper sammen. Den kan integreres med Myspace.com og brukes som et redskap for artister til både å nå fansen og folk i musikkindustrien. Tjenesten har mange verktøy for effektivt å nå ut til dine fans. Du kan lage widgets og sette sammen dine egne street marketing teams her. I likhet med Myspace.com får du heller ikke her penger for streaming. Tjenesten gir Reverbnation.com en ikke-eksklusiv spredingsavtale gjennom sine sider og brukerapplikasjoner. På Reverbnation sine sider kan man også lage sin egen smartphone app.
Andre lenker:
Brukervilkår
Soundcloud
Soundcloud.com startet I Berlin I 2007 og er i likhet med Myspace.com et sosialt nettverk hvor artister kan laste opp og distribuere musikken sin. En forskjell er at musikken din får en dedikert player som kan ”embedes” inn på andre websider. Litt som med Youtube, men til forskjell fra Myspace.com som kun spiller av musikken på sin egen nettside. Dette gir deg mulighet til å lage lydstrømmer du kan legge ut på dine egne hjemmesider, twitter.com, facebook.com etc. I en flora av nettsteder der de fleste er amerikanske, er Soundcloud.com som tysk selskap også bunnet av Europeisk opphavsrettslovgivning. Som bruker av tjenesten har du derfor full kontroll over opphavsretten til musikken.
Andre lenker:
Brukervilkår
Spotify
Spotify.com er en svensk musikktjeneste som startet i 2008. De eies delvis av de store plateselskapene og er en abonnementstjeneste for musikklytting. Tjenesten legger opp til at du enten betaler for et månedsabonnement, eller er gratisabonnent med begrenset bruk og annonseavnrudd. De åpnet i april 2010 for at facebook- og spotifybrukere kunne dele spillelistene seg i mellom, og ble dermed en del av de sosiale nettstedene. For å laste musikken din opp på spotify.com må du knytte deg til en digital musikkdistributør som for eksempel phonofile.no.
Andre lenker:
Brukervilkår
Tunecore.com
Tunecore.com startet i 2005 og er en digital distribusjonskanal som er åpen for alle. De selger musikken din via iTunes, AmazonMp3, eMusic og andre nettbutikk for filsalg. Dette gjør de vederlagsfritt i forhold til volumet du selger, men du må betale for hvert album, singel, video eller andre ting du ønsker å selge online. Disse satsene er nå (2012):
1. $9.99 for et enkelt spor pr. år.
2. $49.99 for et album første året, deretter $19.98 for påløpende år.
Tunecore tilbyr også mastering, CD-produksjon og mange andre tjenester som er nyttige for artister som eier sitt eget materiale.
Andre lenker:
Brukervilkår
Twitter
Twitter.com startet i 2007 og er en tjeneste som gir brukeren mulighet til å sende ut mikroblogger på 140 tegn. Dette er internetts sms og har blitt et veldig populært medium for artister som vil meddele seg til fansen om hva de opplever på turne eller i hverdagen. Media har lært seg å plukke opp rykter og meninger fra kjente twitterbrukere og på denne måten gjort tjenesten kjent. Alle de andre tjenestene for musikk tillater nå brukerne å sende lenker til sidene sine via twitter. Dette er den siste typen av sosiale nettsamfunn og gir fansen helt nye måter å kommunisere direkte med kjente artister på.
Andre lenker:
Brukervilkår
Urørt
Urørt startet opp i 2000 og er NRKs egen side for uetablerte artister hvor man kan lage sin egen profil og laste opp musikk. Dette viste tydelig at NRK var tidlig ute med å omfavne internett som musikk-kanal. NRK P3 har hver uke et eget radioprogram hvor en redaksjon velger ut artister fra databasen. De har også laget en avstemming der 10 artister kan konkurrere om å bli årets Urørtartist. Vinnerne av denne konkurransen har vært: Tennis, Ugress, Sissy Wish, Side brok, Anja, Heros and Zeros, Ida Maria, Matias Tellez, Pony the Pirate og The Pink Robots. Urørt startet i 2005 et samarbeid med musikkkonkurransen Zoom som hvert år sender to til tre ukjente artister ut på Norges turne. Dersom du er Tono-medlem får du penger hvis musikken din blir benyttet i radioprogrammet til NRK Urørt. Som utøver får du også Gramo vederlag for denne bruken, men det gjelder ikke for nedlasting og streaming fra internettsidene. Urørt har også utviklet en egen app for smarttelefoner som gir deg tilgang til hele Urørts musikkbibliotek.
Andre lenker:
Brukervilkår
VMSplay.com
VMS (Video Message Service) er en tjeneste hvor du kan lage din egen videoblogg. Flere artister har begynt å bruke dette som et verktøy for å gi fansen et eksklusivt innblikk i turnéliv, studioprosesser etc. Det blir som om du har din egen reality-TV kanal med private abonnenter. Denne tjenesten kan synkroniseres med artistens hjemmeside eller andre sider som facebook etc.
Andre lenker:
VMSplay.com
Wikipedia
Wikipedia.com ble startet opp av Jimmy Wales i januar 2001. Det er et gratis webleksikon der alle som vil kan bidra med informasjon om absolutt alt i hele verden. Målet er å lage det ultimate leksikon, men siden det ikke er noen redaktør kan også informasjonen på disse sidene være villedende og direkte gale. Mange websider for musikk som last.fm og iLike.com tar informasjon om artister rett fra Wikipedia. Det er derfor viktig at man er bevist på Wikipedias rolle som innholdsleverandør når man publiserer sin egen biografi. Alle kan bli brukere av Wikipedia.com og som artist anbefaler vi at du oppretter din egen biografi her og holder den oppdatert til en hver tid siden også journalister benytter dette som kilde når de skriver om eller gjør research på artister. For Wikipedia gjelder opphavsrettsregelen på samme måte som ellers og det ikke lov å legge ut beskyttet materiale.
Andre lenker:
Brukervilkår
Youtube
YouTube ble startet i 2005 av tidligere ansatte i nettbanken Paypal. De ble senere kjøpt opp av Google for 11 milliarder kroner i oktober 2006. Dette er et nettsted hvor man laster opp videosnutter på inntil 10 minutter og har raskt blitt internetts egen TV-kanal. Man kan lage sin egen artistprofil og legge ut musikk og videoer. YouTube har blitt kontroversielt i mange land som vil sensurere media siden man med enkelhet kan publisere alle typer videoer. Flere artister har de siste årene lansert musikkvideoen sin på youtube.com og på denne måten kunnet vise seg frem uavhengig av TV-kanaler. Undersøkelser har vist at YouTube er unge folks hovedkilde for ny musikk. Alle videoer som ligger der kan med et tastetrykk konverteres til mp3 filer og det er derfor viktig å tenke på at musikken du legger ut kan lastes ned gratis av fansen.
Youtube.com har vært under kritikk fra mange hold for å tillate uautorisert bruk av opphavsrettslig materiale. De har derfor en streng policy på hva som kan legges ut på sidene deres.
Andre lenker:
Brukervilkår
Søknader og stipendordninger
Hvilke støtteordninger finnes i musikkbransjen?
Det finnes en rekke muligheter for støtte til ulike typer prosjekter gjennom fond og støtteordninger. Man kan søke om støtte til blant annet innspilling og turnevirksomhet. Pengene som forvaltes av disse fondene kommer enten fra staten via Kulturdepartementet, UD, Musikkrådet, eller fra vederlagsordninger hvor pengene går til kollektive formål.
De viktigste støtteordningene og fondene for musikk i Norge:
1. Fond for lyd og bilde
Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspilling av lyd-og filmopptak og skal fordeles til det beste for rettighethavere innenfor musikk, scene og film. Fondet er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker som skjer til privat bruk.
De økonomiske rammene for ordningen fastsettes av Stortinget hvert år gjennom budsjettvedtaket.
Fond for lyd og bilde har to søknadsfrister i året: 1. februar og 1. september. Dette gjelder søknader om støtte til prosjekter innenfor områdene musikk, cd-innspillinger, scenekunst, tekstproduksjon, film/video og billedkunst. Les mer om Fond for lyd og bilde her: http://www.fondforlydogbilde.no/
2. Kulturrådet
Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 og har tre hovedoppgaver:
1. Forvalter Norsk kulturfond og oppgaver delegert fra Kulturdepartementet.
2. Rådgivende organ for staten og det offentlige i kulturspørsmål.
3. Tar initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet der rådet finner at det trengs en særskilt innsats.
Tilskuddsordninger for det prosjektbaserte musikklivet er Kulturrådets viktigste oppgave. Rådet prioriterer å støtte skapende og utøvende virksomhet av høy kunstnerisk kvalitet, samt bidra til å verne og tilgjengeliggjøre den musikkhistoriske kulturarven i Norge. Rådet vil også bidra til å utvikle kvalitet innen formidling gjennom å gi tilskudd til prosjekter og enkelttiltak som er faglig forankret og er nyskapende på sitt område og innen sin sjanger.
Kulturrådet har følgende ordninger (obs lenker): Musikkfestivaler, Arrangørstøtte , Arrangørstøtte - samtid og klassisk, Musikerstøtte, Musikkensembler, Kirkemusikk, Bestillingsverk, Innspillinger, Innkjøpsordningen for musikk og Andre musikktiltak - prosjektstøtte.
Les mer om Kulturrådet og ulike søknadsfrister her: http://www.kulturradet.no/fagomrader/musikk/
3. Fond for utøvende Kunstnere
Fond for utøvende kunstnere gir støtte til prosjekter der det deltar profesjonelle, utøvende kunstnere, og til innspillinger som foretas i Norge. For begge tilfeller må utøverne bo og hovedsakelig ha sitt virke i Norge.
Fond for utøvende kunstneres støtteordninger: Innspilling av fonogram, Prosjektstøtte, Reisestøtte, Kurs-/seminarvirksomhet (arrangering), Stipend for videreutdanning, Orkester-/korpsstipend og generell stønad. Fond for utøvende kunstnere har tildelinger 6 ganger årlig og søknadsfristene finner du på http://www.ffuk.no/
4. Musikkfondene
Musikkfondene er felles administrasjon for Det Norske Komponistfond, Komponistenes Vederlagsfond, Norsk Musikkfond og Tekstforfatterfondet. Fondene har som sin primære oppgave å tildele midler til komponister og tekstforfattere. Les mer om disse fondene og de ulike søknadsfristene her: http://www.musikkfondene.no/
5. UD Reisestøtte Musikk
Er du artist, ensemble eller band og skal spille på en offentlig konsert eller festival i utlandet, kan du søke om reisestøtte. MIC administrerer to ordninger, en for reiser til industriland (02-land) og en for prosjekter i den tredje verden (03-land). Det er tre søknadsrunder per. år og det er kun utøveren selv, eller en representant for denne (manager), som kan søke.
Tilskuddsordningen har som formål å yte støtte til reise- og oppholdskostnader i forbindelse med profesjonelle norske musikeres offentlige konserter i utlandet. Konsertene kan være enkeltstående begivenheter, turnéer eller festivalbesøk i alle land. Ordningen omfatter alle sjangere.
Les mer om ordningen her: http://www.stikk.no/reisestotte
6. Støtteordningen VO (Voksenopplæring)
Gir penger til øving for band. Krav til band for å få penger til øvinger at bandet må ha minimum tre medlemmer og disse må være fylt 14 år i løpet av kalenderåret. Opplæringen må følge en studieplan.
Voksenopplæringsordningen hører til Musikkens studieforbund (MSF). Det er fylkesleddene av MSF, dvs. landets fylkesmusikkråd, som behandler søknader og fordeler tilskudd.
Les mer om ordningen her: http://www.musikkensstudieforbund.no/vo/skjema
MIC har en oversikt over støtteordninger i sitt bransjeregister (se under). Se også tilskudd.no, legatsiden.no, norge.legater.nu
Andre lenker:
MICs oversikt over støtteordninger
MICs Bransjeregister
Legatsiden
Legater.nu
Norsk Kulturråd
Fond For Utøvende Kunstnere
Norsk Musikkråd
Musikkfondene
Kulturcash.no
Hvordan skriver man en god søknad?
Ta kontakt med fondet man skal søke midler fra før man søker om støtte. Alle fond har ansatte som kan guide deg gjennom hvordan en god søknad skal se ut og hvilke søkekriterier som skal legges til grunn. Noen tommelfingerregler finnes det likevel:
1. Lag en god og ikke for lang prosjektbeskrivelse som inneholder alt som er relevant for søknaden.
Det legges vekt på søknader med gode prosjektbeskrivelser i alle fond som forvalter penger som skal gå til musikk. I prosjektbeskrivelsen må det komme frem hvilke mål dere har og hva støtten skal bidra til.
Bruk også tid på å lage en musikalsk CV for deg som artist/band og som i helhet kan brukes i alle søknader. Relevant info i en CV er:
a. Navn, fødselsdato, instrument.
b. Alle utgivelser du har vært med på.
c. Band du har vært med i.
d. Verv og stillinger fra musikklivet.
2. Sett opp et realistisk budsjett. Det er viktig at budsjettet inneholder egenkapital. Denne kapitalen kan regnes som bandets innsats i prosjektet. Forhør deg med fondet du søker fra om hva man kan sette opp her.
3. Vær klar over at du kan søke flere steder om det samme prosjektet. Det gir et godt bilde av prosjektet at dere vet om, og søker på alle de ordningene som er relevante.
4. Forhold deg til den søknadsfristen som støtteordningen har.
5. Gi ikke opp ved negativt svar. Kanskje du og ditt prosjekt får støtte neste gang!
Forhør deg også med andre som har fått støtte om hvordan søknaden deres så ut. Søk på ett prosjekt av gangen. Husk at søknaden skal sendes i god tid før prosjektet settes i gang.
Tariffer og standardsatser
Hva vil en A-listing på radio si, og hvor mye får du betalt for det?
En A-listing vil si at du får høyeste prioritet (rotasjon) på en radiokanal. A-listing vil for eksempel si at låten din ukentlig blir spilt (2010):
NRK P1 – 8 ganger
NRK P3 – 17 ganger
P4 – 41 ganger
Radio Norge – 27 ganger
Radio 1 – 61 ganger
NRJ OSLO – 82 ganger
Dette er kun et eksempel på antall spillinger en A-listet låt har, og det er sjelden en og samme sang er A-listet på NRJ Oslo og NRK P1 samtidig. Kanalene har også B-lister og C-lister som indikerer noe mindre spilling enn A-listing, men som vil si at låten likevel ligger i en prioritert rotasjon i kanalen. Når musikken din blir spilt ofte på radio, genererer den mer i form av økte TONO-inntekter.
Eksempel:
I 2010 var TONOs sats pr. minutt på NRK P1 kr. 73,54 og P3 kr. 47,21. Om låten din er 3 minutter lang og er A-listet i begge disse kanalene i 8 uker vil du som opphavsperson kunne tjene kr. 33 380,- for disse fremføringene alene.
Er du både opphavsperson og utøver vil det i tillegg gi deg utbetling fra GRAMO. GRAMO utbetaler etter en beregning av antall poeng og antall utøvere pr. låt. I det tenkte eksempelet er artisten en trio som da får 12 minuttpoeng verdt 1,05 kroner hver (2010). En 3 minutters låt gir 36 poeng pr. fremføring, og ved samme A-listing som ovenfor vil hver musiker tjene kr. 7 560,-.
Hvilke satser gjelder om man spiller live i radio eller TV?
MFO har utarbeidet tariffer for de musikere som spiller i faste sammenhenger i NRK TV og radio.
Disse tariffene er utarbeidet for musikere som spiller i KORK (Kringkastingsorkesteret), eller i band som er en del av programmer som for eksempel Beat For Beat. I underholdningsprogrammer på andre kanaler gjelder lokale forhandlinger. IFPI har forhandlet frem en sats for opptredener som regnes som promotion for en kommende utgivelse, turné osv. Sjekk MFOs smartkort for nærmere info om tariffer.
Andre lenker:
SMART-kortet
Hvilke typer standardsatser og tariffer finnes i musikkbransjen, og hvem kan du kontakte hvis du lurer på dette?
MFO utarbeider tariffer for musikere som er ansatt i orkestre, kulturskoler, organister, dirigenter etc. MFO lager også smart-kortet som inneholder alle fremforhandlede tariffer og anbefalte minstesatser for ulike oppdrag slik som: studiomusiker fonogram, studiomusiker reklame, teatermusiker, rikskonsert-turné, musikk til danseoppdrag, seminarer osv. NOPA og Norsk Komponistforening har videre informasjon om ulike satser for omarrangering av musikk, noteskriving og bestillingsverk.
Andre lenker:
SMART-kortet
MFO
Nopa
NKF
Hvor mye tjener jeg som opphavsperson på en konsertfremføring?
Tono har utviklet satser for hvor mye opphavspersonen tjener pr. konsert. Disse endres hvert år og finnes på Tonos hjemmesider.
Andre lenker:
Tonosatser
Tips til innspilling
Har dere øvd nok?
Mange bruker mye tid i øvingslokalet på å terpe låter uten å gjøre opptak. Hvis en skal få oversikt over hvordan det låter, bør det gjøres egne demoer. For å få et best mulig inntrykk av hvordan dere faktisk høres ut, med tanke på å gjøre forbedringer, kan det være lurt å gjøre jevnlige opptak i øvingslokalet. Et annet tips er å senke tempo til halv hastighet og øve detaljer på en mer kontrollert måte.
Det er viktig å finne en måte å øve på hvor alle kan høre hva de driver med. Mange øver i lokaler som ikke egner seg for lyd og som derfor får seg en stor overraskelse når de går inn i et ”tørt” studio og hører hvordan musikken er i sin reneste form.
Dersom dere ikke har gjort det før, bør dere prøve å gi trommeslageren et click track eller en metronom for å holde tempo. Den vanligste feilen mange gjør er at en ubevisst øker og senker tempo gjennom låten. I de fleste stilarter vil dette på en demo fremstå som amatørmessig. Hvis det er meningen at et tema skal øke i tempo og intensitet må dette gjøres slik at det fremstår naturlig og ikke som en følge av at trommeslageren ikke klarer å følge resten - eller omvent.
Det å være en god musiker går aldri av moten. De som klarer å spille ”tight” og samtidig gi musikken sjel, vil alltid være de som stikker seg ut av den grå massen. Mange tekniske nyvinninger har egenskaper som kan være med på å forbedre tempo, pitch og andre ting som man før bare måtte kunne, eventuelt ikke var god nok til å prestere. Dette har ført til at mange i dag slurver med å øve inn musikken siden ting kan fikses på i studio. Det kan fort straffe seg i en senere livesituasjon.
Personligheten til en artist ligger ikke nødvendigvis i hvor perfekt alt låter, men i helheten til alle som spiller sammen.
Hjemmestudio – hva trenger jeg for å komme i gang?
Utviklingen av digital innspillingsteknologi har skutt fart og gjort profesjonelt utstyr til innspilling tilgjengelig for alle til en overkommelig pris. Parallelt med internetts utvikling som distribusjonskanal utenom de tradisjonelle plateselskapene har man sett en revolusjon i muligheter for å spille inn musikk. Vi skal derfor gå gjennom noen av de vanligste verktøyene du trenger for å kunne gjøre egne opptak.
Valg av PC
Det første man må tenke på er hvilken type PC man skal investere i for å kunne spille inn musikk.
Her råder det to forskjellige skoler og det er om man velger en Mac eller en PC som hardware. Hva du bør velge kommer an på hvilken type innspillingssoftware som skal brukes. Det mest logiske vil være å velge den plattformen andre du kjenner som driver med innspilling bruker. Da har du mulighet til å få hjelp og/eller låne utstyr av disse om du skulle behøve det. Alle systemene går i bunn og grunn ut på det samme; å kunne spille inn musikken digitalt for senere å kunne redigere lydfilene på computeren. Når en skal velge en maskin for å spille inn musikk er det viktig at denne er kraftig nok til å kunne jobbe med store mengder data. I dag har nesten alle bærbare PC-er nok prosessorkraft til å kunne gjøre dette, men vi vil anbefale at du velger en maskin som har mer enn minstekravet til dataprosessering enn det innspillingssoftvaren krever.
Det neste du bør tenke på er at skjermen må være så stor at du kan jobbe detaljert med lydfilene. Datakunnskap har blitt en basisferdighet i dag og innspillingssoftware er bygget opp på en måte som simulerer den analoge verden. Du vil finne at bildene på skjermen har miksebord, input/output og alle andre kjennetegn som fysisk musikkutstyr har. En stor fordel du vil ha når du kommer i gang med egne innspillinger er at du vil bedre forstå det som foregår i profesjonelt studio når du jobber der. Man blir aldri utlært på dette og nyvinninger på området gjør at man hele tiden kan føle at man ikke har oversikten. Er godt råd er å lære seg basiskunnskapene slik at du får til det du ønsker. Vi skal kort presentere noen av de vanligste formene for innspillingssoftware som benyttes både i hjemmestudioer og i profesjonelle studioer i dag.
Pro Tools
Pro Tools er en plattform for både Mac OS og Microsoft Windows operativsystemer. Det er utviklet og konstruert av Digidesign. Utviklingen startet i 1984, men lydproduksjonsdelen av Pro Tools ble presentert i 1989 som Sound Tools. Pro Tools ledet an utviklingen av digital lydproduksjon og er i dag den plattformen som er mest benyttet av profesjonelle til innspilling av musikk. Den er også ledende innen lydproduksjon i film- og TV.
Pro Tools har tre hovedsystemer: HD, LE og M-powered. HD er proff-plattformen som integrerer hardware og software. Hardware inkluderer en ekstern A/D konverter (analog-til-digital omformer) og et internt PCI lydkort. LE og M-Powered er versjoner av Pro Tools for mindre avanserte hjemmebrukere.
Pro Tools-plattformen er foretrukket av de fleste større studioer siden den kom først og har flere bruksområder enn bare enkel lydproduksjon. Pro Tools er i bunn og grunn en ren innspilling og mikseplattform og har i høy grad erstattet behovet for store miksebord og båndmaskiner. Å kjøpe seg en proffløsning fra Pro Tools krever at du har erfaring med lydproduksjon på høyere nivå. Det er også ganske mye dyrere enn andre hjemmestudioløsninger som kanskje fungerer like bra.
Logic
Logic er et hybridprogram som integrerer en 32/64-bits digital innspillingsplattform med en MIDI sequenser. Det ble utviklet av det tyske firma Emagic, men ble kjøpt opp av Apple i 2002. Dette førte til at Logic nå er et rent Apple produkt og kan kun benyttes på Mac’er.
Apple har utviklet dette til å bli sin egen musikkplattform og har laget versjoner av Logic for både amatører og profesjonelle. Alle nye Mac maskiner kommer med Garageband som er en meget lett versjon av et innspillingsprogram. Man kan også skaffe seg Logic Express for en billig penge når du kjøper en ny Mac.
Er du helt ukjent med lydproduksjon men vil forsøke å lære deg dette kan Logic Express være en fin innfallsport til hele dette feltet, dersom du er Macbruker. Logic Pro 10 er nå nærmere Pro Tools enn noen gang før i funksjonalitet og er et fullverdig innspillingsprogram. Her finner du et stort bibliotek av lyder og effekter, samt gitarsoftware som gjør innspilling av gitar rett inn i maskinen uten forsterker mulig. Du kan også mikse i sourround om du ønsker dette.
Cubase
Cubase ble opprinnelig utviklet av Steinberg som et sequenser-program for Atari-computere i 1989. I 1996 ble Cubase utvidet med et lydredigeringsprogram og ble tilgjengelig for både Windows og Macbrukere. I takt med utviklingen har Cubase nå mange av de samme funksjonene som Logic, og kan nesten sees på som Logic for Windows-PC. De som velger PC som hardware-plattform vil kunne få mye av den samme funksjonaliteten som Logic har på Mac. Cubase 5 som kom i 2009 inkluderer vokal redigering med realtime pitch-korreksjon, enklere redigering av lydfiler, bedre automasjon og effekter internt i programmet. Denne versjonen støtter også 64-bit teknologien til Windows Vista og Windows 7.
I tillegg til Pro Tools, Logic og Cubase finnes programmer som Cakewalk Sonar, Reason, Nuendo, Abelton Live og andre, men disse er stort sett varianter av hverandre. Når du skal velge innspillingssoftware er det lurt å rådføre seg med noen som jobber i et profesjonelt lydstudio. De vil alle ha gode grunner til å velge det de har, men husk at de sikkert har valgt plattform den gangen utstyret var mer forskjellig enn i dag. Det hele kommer også an på hvor mye penger du er villig til å investere. Utviklingen er slik at det alltid vil være nyere og dyrere varianter enn det du nødvendigvis trenger. Sjekk bruktmarkedet! Mange har kjøpt utstyr de etterpå har funnet ut at de ikke trenger. Kanskje noen vil kvitte seg med akkurat det DU har bruk for? Det er lett å bli revet med når man først begynner å kjøpe utstyr, så ta den tiden du trenger for å finne ut hva som dekker dine behov.
Lydkort (Sound Interface)
Når du har kjøpt deg ny PC og innspillingssoftware trenger du en overgang mellom det du skal spille inn og PCen. Den engelske betegnelsen er Sound Interface som i all enkelhet på norsk kalles et lydkort. Dette er en studiomodul med innganger for lydsignaler du vil gjøre opptak av. Et godt lydkort er selve hjertet i alle studioer. Det er viktig å investere i noe som holder en så høy standard at du kan gjøre opptak du senere kan bruke i en profesjonell produksjon. Kjøp et lydkort som har minst 2 preamper for mikrofonopptak. På denne måten har du mulighet til å spille inn 2 ting samtidig, eller gjøre stereo opptak i øvingslokalet. Er du helt fersk vil det siste være mer enn nok for at du skal kunne lære deg å gjøre opptak og lage demoer. Har du ambisjoner om å kunne spille inn for eksempel trommer behøver du et lydkort med minst 4 innganger med mikrofon-preamper. Dette er jo smak og behag, men start med noe som gjør det overkommelig og at du klarer å lære deg de viktigste prinsippene for innspilling først.
Mikrofoner
Det er i all hovedsak to typer mikrofoner du vil trenge til ditt hjemmestudio og det er en mikrofon til tale eller sang og en til opptak av forsterkere. Det finnes et hav av mikrofoner å velge i så et godt tips er å dra innom en stor musikkutstyrsbutikk og se litt på utvalget. Hvis det er du selv som skal synge kan du ha mye igjen for å teste ulike mikrofoner opp mot din egen stemme før du bestemmer deg. Det er utrolig mange rimelige mikrofoner som er nesten like gode som de aller dyreste på markedet til vokalbruk. Mikrofoner som er laget i Kina kan være like gode som kjente Tyske eller Amerikanske merker. Finn noe som passer både din prisklasse og din stemme som din første vokalmikrofon. Det kan være lurt å velge en mikrofon som er like god på akustiske instrumenter som på vokal. Disse mikrofonene kalles rør-mikrofoner og kommer med en egen liten forsterker. Eksempler på slike mikrofoner er Röde, Neumann og AKG. Til å ta opp forsterkere finnes like mange typer som det er smak og behag. Til ditt første studio holder det lenge å bruke en standard Shure 57 mikrofon eller beslektet type - samme type som vanligvis brukes til å mikke opp lyd til livebruk. Disse mikrofonene er passive uten noen egen forsterker.
Hodetelefoner
Hvis hjemmestudioet ditt faktisk er hjemme har du mye igjen for å velge gode hodetelefoner. Da kan du sitte og jobbe med lyd i fred og ro uten å forstyrre naboer eller andre du bor sammen med. Her gjelder samme regler som ellers. Finn noen som du syns er behagelige både lydmessig og å ha på seg, i tillegg til at de ikke koster altfor mye penger.
Studiomonitorer
For å gjøre oppsettet ditt komplett trenger du studiomonitorer. Dette er høytalere som er designet slik at de skal gjengi lyden på en så nøytral måte som mulig. Nå er det ikke noen objektiv standard for hva som oppfattes som nøytralt når det gjelder lyd, men forskjellen på vanlige høytalere og studiomonitorer er at disse er aktive med innebygget forsterker. På dette markedet finnes det like mange meninger som prisklasser og monitortyper. Sørg for å finne noe som passer din prisklasse og som ikke er for store. Det er viktig å kjenne sin begrensning når man først begynner å kjøpe utstyr og dyre monitorer er ikke det du skal prioritere først.
Det finnes flere kurs i studioteknikk og om du har muligheten til å melde deg på vil du fort finne ut av hva du trenger å lære deg. Driver man med musikk finner man også ut at slike kurs er gode steder for å utveksle triks og bli kjent med andre som jobber med det samme som deg. Lydarbeid er et eget fag og det finnes flere utdanningsmuligheter innen lyddesign og lydarbeid. Kommer du i gang blir du lett bitt av basillen og ditt syn på musikk blir aldri det samme igjen. Det viktigste er at du klarer å gjøre det du ønsker med det utstyret du har og at du kan bli kreativ på en helt annen måte med musikken din.
Nedenfor finner du nyttige linker for tips om hjemmestudio.
Andre lenker:
Notam
Hjemmestudio.net
Tweakheadz.com
Yourhomestudio.com
Homestudioguru.com
Homerecording.about.com
Prosoundweb.com
Dj99.no
Huskeliste for musikere på vei til studio
Gitarister og bassister bør ta med seg alle gitarene de eier. Det er vanskelig å si hvilken gitar som passer best til hva. Mange har også stått i studio med favorittgitaren og funnet ut at den egentlig er sur og trenger service. Man bør derfor gå over alle instrumentene før man er i studio. Kanskje man finner ut at det hadde vært tøft med kassegitar på et tema, men at man har vegret seg siden det blir vanskelig å gjøre live? Live og studio er to forskjellige ting. I studio bør man ikke begrense seg i noen som helst retning. Om noe gjør låten mer spesiell og bedre, vel bruk det.
Mange tenker også at effekter man har tenkt til å bruke, ikke behøver å spilles inn. Men hvis man har en spesiell boks eller en spesiell forsterker bør man ta med seg dette i studio for å få den riktige lyden. Mange ting man ikke tenker på, som for eksempel miniamper og rare bokser, kan brukes i studio. Har du tenkt på at mange synther kan få utrolig tøff lyd gjennom gitarpedaler? Har man ikke med synth eller programmering med i bandet kan man likevel bruke dette i studiosammenheng. Det er om å gjøre at låtene får det de trenger.
Skal man bruke synther og programmering på mange låter sier det seg selv at dette bør være gjort på forhånd. Det er ikke fornuftig å bruke dyr studiotid på ting som er hjemmearbeid. Ta også med synthene dine i studio selv om du har laget lydfiler av dem på forhånd. En lyd du har laget blir kanskje kulere i stereo og da er det greit å ha muligheten til å gå tilbake til orginalkilden. Det er en stor ”no-no” å bruke rene presets også. Det er bedre å forsøke å gjøre lydene mest mulig personlige. Her råder det nok to ulike skoler, men originalitet scorer som regel høyest.
Trommer i studio er et eget kapittel. Sørg for å ha nye skinn og stikker klare. Hvis du ikke kan stemme trommene selv, eller føler deg for dårlig, bør du leie inn en ekspert. I de fleste større studioer har de uansett en bank med trommelyder som kan hentes frem til miksen, og som i verste fall kan redde en dårlig trommelyd. De fleste trommeslagere liker å tenke at de selv spiller på plata. Hvis musikken kun skal ha et stødig komp og ikke inneholde fikse trommeløsninger, ender mange med å programmere grunnbeatet og kun legge på live hi-hat og skarptromme. Her er det smak og behag, og hvilken stil man jobber i som gjelder. Mange rock og pop plater er i dag så fulle av ”juks” at en musikkjournalist fra 80-tallet ville dødd om de kjente til sannheten. Hvem spiller for eksempel trommer på ”She’s So High” med Kurt Nilsen? – Pro-tools og trommemaskin!
Vokalisten bør, i tillegg til å synge rent, forberede seg på å finne ut detaljer og arrangementer. Det har blitt mer og mer vanlig at man fikser på de fleste vokalister med litt autotune, men har man ikke det som skal til for å synge sangen live har dette også sine begrensninger. Det er dessverre slik at mange setter av alt for lite tid til å jobbe med vokal. Det er vokalen som gir musikken det største særpreget. Alle som bedømmer en artist eller et band hører på sangen først. Det er her magien ligger, om man da ikke jobber med instrumentalmusikk.
Hvis man har tre uker i studio bør man sette av 1/3 til innspilling, 1/3 til pålegg og vokal og 1/3 til miks. Dette er forskjellig fra artist til artist, men om vokalen er det som får minst oppmerksomhet på øving er det helt annerledes i studio. Her er det vokalen alt henger på når man skal spille inn. Tenk på det neste gang du hører en ny sang, hører du på bassen?
Hva skjer i masteringen?
Hvis du har hatt et stereoanlegg med 5-bånds equalizer vet du at ved å endre på disse innstillingene kan forandre lyden utrolig mye. Det man gjør i et mastering-studio ligner litt på dette. Det er her man setter sammen alle låtene til et helhetlig album. Denne prosessen har veldig mye å si for sluttresultatet, så en klar anbefaling til alle der ute er å være med på masteringen selv. Det er også vanlig å mastre til forskjellig type bruk. Dagens musikkonsum varierer fra bilstereo, laptop-høytalere, headset og PC-høytalere til store surround-anlegg. En versjon av låten som skal brukes til video eller radio må mastres på en annen måte enn til albumbruk.
Det har lenge vært gjengs oppfatning i lydbransjen at alt skal være så høyt som mulig. Dette har endret seg noe de siste 2-3 årene hvor flere har skjønt at dynamisk musikk faktisk skal være nettopp dynamisk. Som du sikkert har skjønt er det meningen at man skal høre på musikken med flat EQ når man setter inn CD-en. Lydjobben i et masteringstudio har ikke til hensikt å få lytteren til å endre på innstillingene, snarere tvert om.
Det er også i masteringen du legger inn ISRC koder. Plateselskapet får disse kodene fra GRAMO.
Andre lenker:
Gramo
Hva skjer i miksen?
Det kan være fornuftig å vente med å mikse en plate til det har gått litt tid. Når innspillingen pågår blir man så detaljfokusert at man har vanskelig for å se skogen for bare trær. Litt avstand gjør godt. Det er mer og mer vanlig at man mikser i et annet studio enn der man spilte inn. Med andre omgivelser blir man med ett mer fokusert på hvordan det skal låte i stedet for å fokusere på ting som skjedde i studio. Det å ha hele band til stede under miksing er en teknikers mareritt. Det beste dere kan gjøre er å ha et møte hvor man lytter gjennom råmikser, evt. referanselåter med andre band dere liker, slik at teknikeren vet mer om hvor man vil.
Gi deretter teknikeren arbeidsro og kom tilbake når han mener det nærmer seg. Sett deg da ned og noter alt du ønsker endret og la han gjøre sine grep til du er fornøyd. Det er i denne prosessen man virkelig kan begynne å se konturene av hvordan albumet blir og det er viktig at man vet hvor man vil. Når man er fornøyd med miksen av hver låt, skal disse videre i prosessen til mastering.
Hvordan velger jeg studio?
Det finnes masse lydstudioer i alle prisklasser så det er nok å velge mellom. Hvis du vil finne ut hvilket som passer for deg, kan du begynne med å se etter hvor plater du liker er innspilt. Sjekk deretter rundt for prisoverslag og tilgjengelighet. Noen liker å jobbe i et studio i byen, mens andre foretrekker å reise bort for å vie seg hundre prosent til innspillingen uten avbrytelser eller forstyrrelse.
I dag kan man også gjøre såpass mye av innspillingen hjemme at flere og flere kun benytter profesjonelle studioer til å mikse det ferdige resultatet. Har du planer om å jobbe frem alt sammen i ditt eget studio, men mikse alt i et stort studio lønner det seg å snakke med teknikker om dette på forhånd. Er du ikke god nok på hjemmeutstyret ditt kan filene bli så dårlige at selv ikke det beste studio i verden redde det i miksen. Økonomien i musikkbransjen har også blitt slik at studiobudsjettene kun kan benyttes til nettopp miks. Her er det økonomi og knowhow som vil være retningsgivende for hva du kan få til og ikke.
Mange album som har gjort det bra de siste årene er i spilt inn på hjemmeutstyr og mikset andre steder så dette er i ferd med å bli den nye standarden musikere jobber etter.
Sjekk MICs bransjeregister for oversikt over studioer.
Andre lenker:
MICs Bransjeregister
Når er man ferdig med en innspilling?
Det er som regel slik at man aldri føler seg ferdig med en innspilling. Det kan være vanskelig å sette ned foten og si at nå er det greit. Det er her det kan være bra å ha en produsent. Vedkommende kan holde øye med prosessen og avgjøre når ting er på plass. En annen ting man vil oppleve, er at fikse ideer man hadde før man var i studio ikke fungerer som man hadde trodd. ”Kill your darlings” er et utrykk som betyr at man må gi opp ting man hadde tenkt å trumfe igjennom uansett hva noen sa. Det er for eksempel ikke sikkert at en tostemt gitarsolo passer like godt likevel.
Hvis man hadde en visjon med hele plata som synes å forsvinne gjennom arbeidet i studio, bør man alltid kunne hente fram pre-produksjonen for å sjekke om man er på riktig vei. Det kan også være at kule ting fra pre-produksjonen faktisk blir med på platen hvis de var umulige å gjenskape i studio. Hvis man for eksempel hadde en slidesolo som var litt skjev og rar, men som har hele sjelen til låten i seg, tar man heller med den enn å forsøke å gjenskape dette uten hell.
I disse hjemmestudio-tider har flere muligheten til å sitte hjemme å knote seg frem til kule ting på filer som de tar med seg i studio. Det er resultatet som teller, ikke om alt er spilt inn gjennom den dyreste mikrofonen. Du har sikkert fått med deg at Metallica spiller inn vokal med håndholdt trommemikrofon (!) i filmen ”Some kind of Monster”. Enkelte vokalister gir kanskje mer om de holder mikrofonen som om det var live. Gjør det dere må for å få til det dere er ute etter.
Pre-produksjon?
Skal man bruke tid og ressurser i et studio der timene og kostnadene ruller av gårde bør man koste på seg en såkalt pre-produksjon. Dette kan gjøres billig ved å rigge til opptaksutstyr i øvingslokalet eller ved å leie seg inn i et billig studio i en dag eller to. Da vil man fort få vite om man er klar for å gå i et dyrere studio. Det er i denne sammenhengen man, sammen med en eventuell produsent, ofte gjør om på arrangementer eller andre ting som ikke viser seg å være så bra. Hvis man skal spille inn ett og ett instrument av gangen i et dyrere studio kan man gjennom en pre-produksjon sjekke ut om alle i bandet er klare for det som venter. En del band gjør live-innspillinger for å beholde soundet fra øvingslokalet, men de fleste plater som gis ut i dag er gjennomarbeidet med mange lag av opptak og finpussing.
Gjennom pre-produksjonen finner man kanskje ut at noen av låtene ikke passer sammen med de andre. Man kan finne ut hva som passer best sammen til et album, om enkelte låter blir bedre som bonus eller b-spor til en single/EP utgivelse, eller rett og slett publisert som en teaser rett på internett. Det er ikke uvanlig at band med to gitarister gir den ene oppdraget å spille inn alle kompgitarer mens den andre gjør soloer og andre detaljer. Dette for å gi kompet en så enhetlig sound som mulig. Dette vil være forskjellig fra band til band, men verdt å tenke på. Vokalisten kan også få sjekket ut om fraseringer og andre ideer han/hun har fungerer gjennom en pre-produksjon. Mange har selvsagt også endt opp med å like pre-produksjonen bedre enn den ferdige plata fordi den i sin natur ofte er mer rett på sak og mindre polert.
I dagens alternative verden med behov for et utall bonusspor og eksklusive tilbud, gir mange band etter hvert ut deler av pre-produksjonen som en bonus til ”diehard” fansen. For disse kan det være artig å høre hvordan bandet har utviklet låtene og man gir i tillegg, gjennom dette, mer av seg selv til fansen. Se mer på ”Hjemmestudio – hva trenger jeg for å komme i gang?”.