Kunst på tvers

Ballade har inngått et samarbeid med Blås nye musikkmagasin. Fremover vil du finne artikler av Ballades skribenter i hver utgave av magasinet. Artiklene vil også bli publisert på Ballade.no. I første nummer har vi snakket med to kunstnere som kommer til Blå under Ultimafestivalen. De har med seg tverrkunstneriske prosjekter som er oppstått i kjølvannet av festivalen "D!sturbances" i København ifjor. - Ideen var at vi skulle gi hverandre materiale som vi opplevde som viktig, gjerne avslørende, personlig, utleverende, sier Kjetil Skøien om sitt prosjekt SITAT, hvor han blant annet samarbeider med Maja Ratkje.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Maja Ratkje

Av Hild Borchgrevink

Det blir bare flere og flere av dem. Komponister som lager video, billedkunstnere som komponerer, dansere som skriver, forfattere som synger og musikere som driver med grafisk design. For ikke å snakke om at alle disse også elsker å samarbeide med hverandre.

I fjor tok noen dansker konsekvensen av dette og skapte D!sturbances, en tverrkunstnerisk manifestasjon arrangert i København sommeren 2003. De to nordiske kunstinstitusjonene NordScen (scenekunst) og NOMUS (musikk) stod bak. Rundt 80 nordiske kunstnere i alle disipliner var samlet til fem workshops for å utvikle ideer.

To av prosjektene som oppstod kjølvannet av D!sturbances kommer til Blå som en del av Ultima-festivalen i oktober. Ballade har snakket med to av tverrkunstnerne og gjør her et fattig analogt forsøk på å formidle hva de arbeider med.

Rørende sitater
Kjetil Skøien tok initiativet til SITAT, en forestilling om alle valgene vi foretar oss, om hvorfor vi velger og det å bli valgt. Han har med seg komponist og lydkunstner Maja Ratkje, skuespilleren Snorre Hvamen og den danske forfatteren Ursula Andkjær Olsen.

Forarbeidet til SITAT har foregått over lang tid. Utgangspunktet for forestillingen er utveksling av sitater. Via epost har Andkjær Olsen fått tekst fra de tre andre, poesi, fakta, romaner, artikler, som hun har bearbeidet og brukt til å utvikle en historie. Maja Ratkje har på samme måte fått lyder og musikalske sitater som hun arbeider videre med. Kjetil Skøien har fått sitater fra filmer som skal bli til performance og dans, mens skuespiller Snorre Hvamen vil improvisere i forhold til de andres stoff.

- Hvordan har dere valgt ut det dere sender til hverandre?

- Ideen var at den som gir materiale til en annen, skal gjøre det fordi han eller hun føler at materialet er viktig, gjerne avslørende, personlig, utleverende. Noe du har et sterkt følelsesmessig eller intellektuelt forhold til, sier Skøien. – Men materialet skulle leveres ubearbeidet og uten begrunnelse. Jeg vet ikke hvorfor jeg har fått det jeg har fått.

Først når kunstnerne møtes nå i september, skal de fortelle hverandre historiene bak sitatene. Selv har Skøien blant annet sendt Maja Ratkje japansk tempelmusikk og klassisk russisk musikk.

Tre uker før forestillingen møter kunstnerne hverandre med det de har laget av det de andre har sendt. Når det kommer så langt som til forestilling, skal alle fire stå på scenen. – Alle fire er likestilte, forteller Kjetil Skøien.

I selve forestillingen er det også lagt inn åpninger og hull hvor alle fire kan komme med materiale de andre ikke vet om. Det er også lov å invitere gjester. – Alle skal bringe nye elementer inn hver kveld som de andre må improvisere ut ifra, forteller Skøien.

Kjetil Skøien, Maja Ratkje og Snorre Hvamen bør være kjent for et norsk publikum med øyne og ører av en viss størrelse. Skuespiller Hvamen har tidligere jobbet med performancekunstner og regissør Skøien, og ustoppelige Ratkje slapp intet mindre enn fire lyd-støy-vokal-album i vår, med henholdsvis Fe-mail, Lasse Marhaug og Jaap Blonk i tillegg til relansering av Fe-mails legendariske rosa vinyl på CD.

Ursula Andkjær Olsen har høstet til dels panegyriske anmeldelser for sin debut Lulus sange og taler (2000) og oppfølgeren Atlas over huller i verden som kom i fjor, med god grunn. For uinnvidde ville vi gjerne ha viderebragt følgende lille infame beskjed fra Atlas... Vi har ikke originalen her og deadline er altfor snart, men vi hopper i det likevel i prosjektets ånd og håper hun unnskylder sitatfeil som sikkert er der. Den går i alle fall omtrent slik:

Kære, det står /dødstrompeter/ i flødesovs i køleskabet/Sov godt/ vi sees/i morgen.

Hver mann sin frekvens
Det mennesker hører som lyd, er svingninger i lufta i et avgrenset frekvensområde. Bikkja di kan for eksempel høre lysere toner enn deg. I installasjonen freq_out [0-∞Hz] har 13 kunstnere fra flere land fått hvert sitt menneskelige frekvensområde å jobbe i. Til sammen er det blitt en lydinstallasjon som åpner på Henie Onstad Kunstsenter 9. oktober. Tre dager før tjuvstarter de samme kunstnerne med en konsert på Blå.
Kunstner Jana Winderen er initiativtaker til prosjektet og hadde ansvar i København for det som skjedde i området 1000-2000 hertz. – Installasjonen består av 12 individuelle lydarbeider som blir presentert som ett stort, forteller Winderen. - Kunstnerne blir tildelt hver sine frekvensområder, vi jobber i fem dager og hver enkelt utarbeider et unikt lydarbeide innenfor sitt frekvensområde for hvert nye sted prosjektet blir vist.
Etter de fem arbeidsdagene blir alle lydarbeidene avspilt samtidig, lydnivåer justert, og installasjonen åpner for publikum. Etter visningen i København ble det utgitt en CD som blant annet har vært kommentert i The Wire.

- Men drukner ikke alle lydarbeidene i hverandre når de blir spilt samtidig uten noen overordnet struktur?

- Fordi vi jobber i forskjellige frekvensområder skal det i prinsippet være mulig å høre hvert enkelt arbeid i helheten. Det viste seg at det var noe som overlappet, men stort sett fungerte det utrolig bra. Du kan gå gjennom rommet og du hører forskjellige ting avhengig av hvor du er. Jeg synes det var utrolig vellykket, det fungerte som gruppeutstilling. Folk satt og jobbet med sitt samtidig som de forholdt seg til at det skulle bli en del av en helhet, sier Winderen.
Kunstnerne har svært forskjelllig bakgrunn. De er lydkunstnere, arkitekter, komponister, produsenter, skulptører, matematikere og billedkunstnere. I perioden mens de utvikler nye lydarbeider på Henie Onstad, kommer mange av dem til Blå 6. oktober for å spille konsert.

- Det blir laptop-orkester, sier Winderen. - Det var så gøy å jobbe med alle disse i fjor. Det er fantastisk at vi har fått prosjektet hit, jeg gleder meg enormt, sprudler opphavskvinnen.
Konserten skal holdes i tømmene av den svenske kunstneren og kuratoren Carl Michael von Hausswolff. Jacob Kirkegaard (Danmark) og Benny Nilsen (Sverige) som er med på prosjektet skal gjøre hvert sitt sett først, og så kommer hele freq_out-gjengen til slutt.

Freq_out er blitt til i samarbeid med blant andre NOTAM, NordScen, Atelier Nord og PNEK.

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Siste om jazz

Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten