MIC og MEN må samarbeide
INNLEGG: Vi er overbevist om at norsk musikkbransje vil få mer støtte til å markere seg i utlandet dersom MIC og MEN samordner sitt arbeid, skriver Renée Rasmussen, forbundsleder i MFO
Noen ganger kan en debatt i Ballade ta helt av. Denne gangen er det Music Export Norway som får smake pisken. Jeg skal vokte meg vel for å sette karakter på innleggene, men jeg håper at det kan være mulig å føre en debatt om norsk musikkeksport uten å bruke personangrep som virkemiddel.
Styret og eierne ansvarlige
Music Export Norway er et aksjeselskap med eiere. Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), hvor jeg er forbundsleder, er én av fem organisasjoner som eier selskapet og som alle sammen er representert i styret. Dersom noen mener at MEN systematisk svikter sitt formål, er det styret og eierne som er riktig adresse for kritikken.
For øyeblikket pågår det et omfattende arbeid med å finne ut om utenlandssatsingen for norsk musikk kan organiseres bedre og med effektivt enn i dag. I praksis handler det om å utvikle et nærmere samarbeid mellom MIC Norsk Musikkformasjon (MIC) og Music Export Norway (MEN).
Les intervju med styrelederne: MIC og MEN langt unna løsning
Felles oppdrag
Kulturdepartementet er en sterk pådriver i prosessen. Formelt sett behøver verken MEN eller MIC – sistnevnte er for øvrig organisert som en stiftelse – å rette seg etter pålegg fra staten. Men begge virksomhetene er avhengige av statlige tilskudd, og med pengene følger det naturligvis makt.
Tidligere i høst fikk styrene for MIC og MEN et felles oppdrag i tre punkter, som alle sammen skal besvares innen 1. desember:
Det første handler om å identifisere ordninger og finansieringskilder som bidrar til musikkeksport og utenlandsprofilering.
Det andre handler om å utarbeide forslag til retningslinjer for en ny, statlig støtteordning som skal styrke norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering på musikkområdet.
Det tredje handler om å legge fram et forslag om samlokalisering av MIC og MEN.
Les debattinnlegg: Rydd opp i musikkeksporten!
Interessemotsetninger
Jeg vil ikke legge skjul på at det har vært, og er, interessemotsetninger mellom de to virksomhetene. MFO er også representert i styret i MIC, og vi har selvsagt både gjennom våre styremedlemmer i begge virksomhetene og som fagforening for musikere en oppfatning om disse spørsmålene.
Vi er overbevist om at norske musikere og norsk musikkbransje vil få bedre hjelp og mer støtte til å markere seg i utlandet dersom MIC og MEN samordner sitt arbeid. Vi tror at samlokalisering kan være en god begynnelse, og så må virksomhetene finne fram til rasjonelle samarbeidsformer derfra.
For meg er viktig å få informert våre medlemmer om at MFOs representanter har forfektet dette synet i begge styrene. Det kommer vi til å fortsette med. I styret for MEN har vi imidlertid vært i mindretall, og vi kan bare ta til etterretning at flertallet er mer skeptisk til tettere samarbeid og samlokalisering med MIC enn hva vi er.
Les om styrene: Overlappende og uenige
Mer byråkrati, mindre musikk
Når det er sagt, må jeg også si at vi ikke synes at alle ideene som kommer fra Kulturdepartementet er like gode.
Vi er glade for at det i statsbudsjett blir satt av 4 millioner kroner til en ny støtteordning for utenlandsturneer. Vi er derimot ikke glade for at pengene er tatt fra den såkalte musikerordningen under Norsk kulturråd, og vi er heller ikke glade for at det nå skal etableres en støtteordning for innenlands konserter og turneer, og en annen for utenlandsturneer. Det vitner om lite kjennskap til hvordan musikerne og bransjen faktisk opererer, og det kan fort føre til mer søknadsskriving, mer byråkrati og mindre musikk. Jeg nekter å tro at det er hensikten. Dessuten er 4 millioner alt for lite penger, når det først skal satses.
Budsjettforslaget er nå til behandling i Stortinget. Det er ingen grunn til å håpe på at det blir lagt mer penger inn i tilskuddsordningene i denne runden, men vi arbeider fortsatt for at det skal gjøres noe med vilkårene og fleksibiliteten.
Siste kommentarer:
1 lokal kommentar til denne artikkelen
MEN : NÅR SYSTEMET SVIKTER
Skrevet 29.10.2011 12:54 av Forente Aktører
Spesielt hvis de gjør en dårlig jobb. Hvis man ikke tåler kritikk så bør man heller ikke lede.
Forente Aktørers innlegg, som kun bygger på fakta, har derimot ikke vært personagrep. Selv om det har vært skarpe iaktagelser.
Men siden problemestillingen også inneholder en personalsak, så er dette likevel uungåelig å nevne, selv om slikt kan virke besværlig i et lite miljø, hvor alle kjenner alle.
Men i enkelte tilfeller må det gjøres visse grep for å få "toget på rett spor igjen."
Dvs. å ta musikkeksportens næring fra et dødpunkt idag - til konkrete resultater via Know-how.
Og med informasjon nå frigitt, så har bransjen reagert.
Deleiere av MEN som Nopa og Gramart ble selvsagt kontaktet i god tid for over 1 år siden. Med positive møter og skriftelig kommunikasjon. Men siden MEN påstod at "ingen andre klaget", så var det ingenting som ble gjort. I et lite miljø, hvor alle kjenne alle, tar slike saker tid.
Men misnøyen blant aktørene og andre vokste, fordi MEN tviholdt på stilen om ikke å kommunisere åpent (jfr. Tellef Øgrim mfl.) og avvise enhver kritikk.
Resten av oss er likevel i en bransje hvor kommunikasjon med hverandre og publikum er det vi lever av. Å ha et organ på toppen som ikke er villig til hverken å kommunisere eller å føye seg er uakseptabelt.
Vi ble likevel enige om å vente, og ikke gå til media, og gi muligheten til MEN for å rydde opp. Men tiden gikk og ingenting ble forbedret. Og saken kom likevel opp i media av seg selv. Da var tiden inne til å fremme debatt.
Reaksjonen fra bransjen har vært overveldende og positiv, og på vår side. Og der er vi nå.
Alt som Renée Rasmussen ellers peker på mht. samordning og/eller sammenslåing er tegn på at hun er åpent innstillt til nødvendig forandring. Dette ønskes selvsagt svært velkommen.