Wentzel, Åse

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006053110221088493018

Åse Carola Wentzel Larsen, f. Helmersen, sanger, f. 02.01.1924 i Trondheim d. 30.08.2009, mor til Magni Wentzel. Som tenåring ble hun kjent med musikeren Odd Wentzel Larsen, kapellmester ved Theatercafeen i Trondheim og leder for Sunda Wentzel Swing Band. Han likte både jenta og sopranstemmen, og de flyttet til Oslo og giftet seg. Her tok hun klassisk sangundervisning, og hun opptrådte for første gang i Universitetets Aula i en tersett fra Tryllefløyten.

Profesjonelt debuterte Åse Wentzel i 1946 hos ►Einar Rose på Rosekjelleren, der hun var mer eller mindre fast engasjert frem til 1953. Rose fjernet etternavnet Larsen fra plakatene, men hun brukte det på debutplaten, «Minner fra Hawaii» (1949), en duett med ►Reidar Andresen. I 1950–62 hadde hun kontrakt med Odeon, der hun ga ut ca. 90 titler på 78- og 45-plater og et titalls EP-plater, stort sett hentet fra singlene. Debuten var «Lille Frøken Paris»/«Flamingo» (1950) med Rosekjellerens orkester. Disse sangene kledde stemmen, og til tross for at hun helst ville synge viser og jazz, kom hun til å spille inn så mange romantiske valser at hun ble kalt «Valsedronningen». Oftest var ►Robert Normann leder for ensembler av forskjellig størrelse, men hun gjorde også innspillinger med ►Øivind Berghs orkester («Jeg har forelsket meg»/«Stemningsmelodien», 1951), ►Leiv Flisnes Ball Room Ensemble («Et lite kyss i porten»/«Tennessee Waltz», 1951) og med Willy Andresen, ►Rolf Syversen og ►Carsten Klouman. Gjennombruddet, «Domino» (1951), ble fulgt av «Du, du, du» / «Sangen fra Moulin Rouge» (1953). I 1954–58 var hun fast vokalist på Hotell Viking med The Spotlights (bl.a. Per Nyhaug, Tor Hultin, Håkon Nilsen, Kristian Bergheim, Ivan Hauge og Ragnar Robertsen). Her fikk hun større utløp for kjærligheten til jazzen, men det er slagere hun synger på plateinnspillingene med dem, «Ro-Ro Robinson»/«Bli med i jolla mi» og «Syng og le»/«Sydhavssprøyt» (1955).

Store suksesser var også ca. 30 duetter med Thor Raymond, med slagere som «Vaya Con Dios» (1953), «Et brev med tre kjærlige ord» (1954), «Send en hilsen hjem med en bukett fioler» (1957) og «I vårt drømmeslott « (1958). Kjente soloinnspillinger fra perioden er også «Byssan lull blues» (1958) med datteren Magni, «Gartnerløkka» (1959), koblet med Rolf Kirkvaags eneste slager som sanger, «Lykkeliten», «Tango i det grønne» (1961) og «Elisabeth Serenade»/«Det lille hvite lysthus» (1962). Den siste Odeon-platen var en hennes største suksesser, «Midnattstango»/«Hvite roser fra Athen» (1962) med ►Jan Høiland (14 uker på VG-lista i 1963, nådde tredjeplass). Hun ga også ut noen titler på svensk, og gjestet Sverige flere ganger, særlig med Malte Johnsons orkester i Gøteborg. Hun har også turnert de svenske folkeparkene med bl.a. ►Ray Adams og►Anne Karine Strøm. Hun har egentlig aldri prøvd seg som skuespiller, men hoppet inn i vårversjonen 1954 av Chat Noir-revyen Være – eller ikke være, og var i 1961 med på ►Leif Justers Edderkoppen-turné Hopla vi bor.

Fra 1965 til 1973 var Åse Wentzel fast vokalist på Regnbuen i Oslo, der hun opptrådte hver kveld. Restaurantledelsen ønsket å ha henne eksklusivt, noe som medførte at hun i liten grad deltok i TV-sammenheng, på turneer eller annen, mer riksdekkende aktivitet. Hun var likevel ofte i radioen, både som vokalist med ►Kringkastingsorkesteret og mindre ensembler, og hun var en flittig gjest hos ►Otto Nielsen i Søndagsposten – radioopptak kunne gjøres på dagtid og forstyrret ikke den daglige opptredenen på Regnbuen. Etter 1973 turnerte hun en del med eget orkester, og fra midt på 70-tallet har hun gjort over 1000 konserter for Rikskonsertene, særlig på forskjellige sosiale institusjoner, i mange år i samarbeid med Odd Grythe. I de senere årene har hun, ved siden av egne slagere og annet nostalgimateriale, særlig sunget ►Vidar Sandbecks viser. Etter hvert ble hun også flittigere i TV, særlig i Husker Du? og Da Capo.

Fra 70-årene har hun gjort en del samarbeidsprosjekter på plate. Kjente juletoner (1973) og Dans med oss (1974) med ►Ivar Ruste og ►Arnt Haugens orkester ble fulgt av bestselgeren Det skal vi være to om (1974) med ►Freddy Kristoffersen (4 uker på VG-lista). Barneplaten Jeg synger for min lille venn (1978) med datteren Magni, ble presentert av de to i flere barneprogrammer på TV. Den populære Glade minner (1984) med ►Børt-Erik Thoresen, ►Gunnar «GP» Pedersen og Arnt Haugens orkester ble fulgt opp av flere lignende utgivelser.

Åse Wentzel er tildelt det årlige statsstipendet for eldre fortjente kunstnere, og ble 2001 tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. Hun var fortsatt aktiv ved 80-årsjubileet, og sang selv på presentasjonen i mai 2004 av den etterlengtede samleplaten Syng og le, som ble lansert med like stor kraft som en ny popplate. Eksperimentet var vellykket, og platen ble en listeplassert bestselger.

Åse Wentzels datter Magni Wentzel er gitarist og sanger, først og fremst innen jazz. Hun platedebuterte allerede som 14-åring, og sang med forskjellige grupper i Oslo på 60-tallet. Et opptak av soul-låten «Walk On My Side» med Magni Wentzel på vokal er med på Stellar Voyage, en samling med norske musikk fra 60- og 70-tallet. Hun har ellers gitt ut en rekke album: Sofies plass (1983), All Or Nothing At All (1986), My Wonderful One (1988), New York Nights (1992), Come Away With Me (1994), Turn Out The Stars (1997), Porgy & Bess (2000) og Divergence (2002).
 

Relaterte personer:
Åse Wentzel, Artist