Can Can

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006050213304833066147

Rockeband dannet i februar 1983 av ►Anne Grete Preus (vokal, gitar, keyboards) og ►Per Vestaby (bass), etter at deres forrige band ►Veslefrikk var oppløst noen måneder i forveien. Erik Østby var involvert som gitarist fra starten. Han ble imidlertid snart avløst av Jørn Christensen (►De Press), som egentlig hadde mer enn nok å gjøre som gitarist i nystartede ►Cirkus Modern, men som likevel var villig til å være medlem av begge band samtidig. Øyvind Hansen (trommer) hadde ingen tidligere banderfaring av betydning.

Intensjonen bak det nye bandet var, ifølge Preus, å skape musikk som var bygget opp som en lydmessig helhet, og ikke etter den vanlige, melodiske oppskriften med vers og refreng. Tekstene skulle fungere som stemningsbilder til musikken. Gruppen øvde omtrent hver dag i seks måneder, og dro deretter til Danmark i september 1983 for å teste seg foran publikum. Tilbake i Norge gjorde de sitt første studiobesøk, hvor fire kutt ble spilt inn og senere brukt i filmen Snart 17.

24. januar 1984 debuterte Can Can på norsk TV med «Oppenheimer». Måneden etter ble låten gitt ut på single på det svenske selskapet Transmission, gjennom en nyopprettet norsk avdeling. Det var singlens bakside, «Tango», som fikk størst oppmerksomhet og mest radiospilling. «Tango» var også høydepunktet på albumet En lek i forhold, utgitt i september 1984. Produsent for albumet var Harald Are Lund. Can Can gjorde stor suksess på Roskilde-festivalen sommeren 1984, og oppturen fortsatte året etter da gruppen fikk Spellemannprisen for En lek i forhold.

I løpet av 1985 ble det for travelt for Christensen å være aktivt medlem av både Can Can og Cirkus Modern. I tillegg var han blitt involvert i trommeslager Ola Snortheims sideprosjekt ►Langsomt Mot Nord, og han valgte derfor å gi seg i Can Can. Hans etterfølger ble Tore Elgarøy, som hadde spilt med bl.a. ►Henning Kvitnes’ Next Step. Frem mot neste plateutgivelse forandret Can Can musikalsk retning, inspirert av både nyansert rock og den europeiske kabaret-genren. Den største forandringen på albumet European Rainbow (1986) var likevel overgangen fra norske til engelske tekster. Det var delte meninger om språkskiftet var vellykket eller ei, men albumet ble uansett nominert til Spellemannprisen. Produsenter denne gang var Preus og Elgarøy, og mange gjester deltok – deriblant den svenske vokalisten Py Bäckman og den norske trompetlegenden ►Finn Eriksen.

Can Can gikk sakte men sikkert i oppløsning i 1987. Men før det kom så langt, hadde Lasse Hafreager (keyboards) blitt hentet inn som turnémusiker. ►Bent Bredesen (gitar, fra ►Jonas Fjeld Band) rakk så vidt å være medlem da Elgarøy trakk seg ut for å spille med amerikaneren Lee Clayton. Etter oppløsningen gikk Preus solo, mens Vestaby og Hansen ble gjenforent med Christensen i ►Mercury Motors.
 

Relaterte bedrifter:
Can Can (Utøverinstitusjoner\Band)
Relaterte artikler:
11.11.2008 I spagaten mellom P2 og P3?